Hopp til innhold

Slik ser polarlys ut fra verdensrommet

Astronaut Mike Fossum er en av få personer som har sett polarlys ovenfra. Dette har han brukt til å lage et videoklipp helt utenom det vanlige.

Nordlys fra rommet

Polarlys oppstår når solstormer med elektrisk ladet gass treffer jorden.

Foto: Mike Fossum / NASA

Den internasjonale romstasjonen svever rundt jorden 15.77 ganger daglig, med en høyde på rundt 350 kilometer over bakken. Det gjør polarlys til en enda mer spektakulær opplevelse.

I et 14 sekunder langt klipp som ble publisert av Clayton C. Anderson kan man sehvordan polarlys strekker seg mot horisonten, og hvordan det bølger over jorden.

Les også:

Starter på sola

I en video fra Forskning.no forklarer Arnfinn Christensen hvordan nordlys, eller dets sørlige slektning sørlys, oppstår.

– Fortellingen om nordlyset starter på sola, en middels stort stjerne blant milliarder av andre stjerner i vår melkevei.

Der blir hydrogenatomer presset sammen til heliumsatomer ved cirka 14. millioner grader. Dette kalles fusjon, og frigjør store mengder energi som driver strømmer av gass.

– Strømmer av elektrisk ladet gass lager magnetfelt på sola, og noen steder blir magnetfeltene ekstra kraftige. Gassene, som kalles plasma, drar magnetfeltet videre utover til det brister.

Dette resulterer i at flere milliarder tonn plasma slynges ut fra sola og skaper en solstorm.

– Etter 18 timer når solstormen fram til jorda. Der blir den avbøyd av jordas magnetfelt. Magnetfeltene kobler seg sammen, og gassene strømmer ned polene, sier Christensen.

For en mer utfyllende forklaring, se videoen fra forskning.no:

Mellom 120 og 180 kilometer opp

I filmen kan man også tydelig se en kul kurve som strekker seg over jorden. Dette er ionosfæren, en del av jordens atmosfære.

Det er i dette området både nord-og sørlys oppstår, og fargene som kommer viser hvor høyt oppe nordlyset er.

I Fossums foto har polarlyset en tydelig grønnfarge. Ifølge Wikipedia betyr dette at solstormen ble til polarlys i mellom 120 og 180 kilometer høyde.

Astronauten Don Pettit lagde en tilsvarende film i 2008. Se den under: