Cassini i Saturns ringer (Grafikk: BBC)
Romfartøyet Cassini har allerede rukket å skrive historie. Da det gikk inn i bane rundt Saturn 1.juli i 2004, ble det for første gang mulig å studere gassplaneten i detalj.
Saturn er gigantisk med sitt volum som er 750 ganger større enn jordas. Men Cassini har en rekke oppgaver i de ytre delene av vårt solsystem. Ekspedisjonen er det mest ambisiøse ubemannede romprosjektet noensinne.
27 år siden Voyager
De første gløttene inn i denne fjerne verdenen fikk vi for 27 år siden da romfartøyet Voyager leverte bilder av Saturn med sine berømte ringer. For første gang fikk vi også se bilder av Saturns største måne, Titan. Atmosfæren er tykk og nesten jordlignende.
Overflaten vet vi imidlertid ingenting om fordi den er dekket av et oransjefarget skylag. Men Voyager-ekspedisjonen hadde andre oppdrag enn å avsløre Titan hemmeligheter, og etterlot seg derfor flere spørsmål enn svar.
Huygens lander på Titan
Derfor er det stor spenning i romfartsmiljøer over hele verden når den ESA-utviklede sonden Huygens nå er sluppet løs fra moderfartøyet Cassini.
Huygens skilles fra Cassini (Grafikk: BBC)
Huygens har som mål å lande på Titan. Løsrivelsen skjedde 25.desember 2004, og den 14 januar 2005 er altså det historiske øyeblikket. Titan er en mystisk planet, og spenningen knytter seg til hva man vil finne der.
Titans atmosfære består i hovedsak av nitrogen, men også av metan og en rekke andre organiske stoffer. De organiske stoffene dannes når sola ødelegger metan. Dersom sola kontinuerlig bryter ned metan, er spørsmålet så hvordan det da kommer metan inn i atmosfæren?
Har Titan svaret?
Har så Titan svaret på hvordan det ble liv på jorda?
På jorda er det livet selv som sørger for tilførsel av metan. Metan er et biprodukt av stoffskiftet hos mange organismer. På jorda er det for eksempel torvmyrer, rismarker og drøvtyggende dyr som tilfører ny metangass, og som dermed erstatter metan som forsvinner ved oksydasjon. Derfor lurer mange forskere på om det også er levende organismer på Titan.
Et ugjestmildt sted
Med en temperatur på minus 174 grader Celcius, sier det seg selv at det ikke finnes flytende vann på Titans overflate. En gammel teori går ut på at en meteoritt kan ha kjørt inn i Titan og dermed tilført planeten nok varme til å få det eventuelle vannet der flytende i noen hundre eller tusener av år.
Men det er få, om noen som tror det vil være noen form for liv der i dag. Da er interessen desto større for titan-mengdene, og hvordan de opprettholdes. Spørsmålet er om det finnes oseaner av metan på eller under overflaten.
Huygens’ landingssted
Det vi vet i dag er at landskapet på Titan er svært variert. Det vil derfor være spennende å se hvordan overflaten er akkurat der hvor Huygens-sonden lander.
Titan (Foto: BBC)
Hubble-teleskopet oppdaget på 1990-tallet et område på Titan som var mye lysere enn resten av planeten. Noen mener at de lyse områdene kan være et kontinent, mens resten er havområder. Det nyeste området, som altså kan være et kontinent, har fått navnet Xanadu. Men om området er flatt eller om det består av fjellformasjoner vet ingen.
Mange tror Huygens vil lande tett inntil dette lyse området. Det kan bety at sonden vil lande på et hav. Skjer det, vil det gi muligheter for gode data fra Huygens. Det vil i det minste kunne stå oppreist i noen minutter før det eventuelt synker.
Posisjonen er avgjørende for å kunne sende signaler til moderfartøyet Cassini, som videresender til forskerne på jorda. Hvordan landingen forløper, og hva Huygens kan fortelle oss, får vi altså vite den 14.januar.