- Egentlig vet vi svært lite om disse store dyrene, men nå har vi fått en unik mulighet til å lære mer om hvordan de lever, hvor de vandrer og hvilken rolle de har i det økologiske systemet, sier Nøttestad.
Som å vinne cupfinalen
Her gjøres senderen klar til å bli skutt inn i hvalspekket. Foto: Leif Nøttestad.
Satellittsenderne er skutt inn i spekket på dyrene med trykkluftgevær. Det er en svært krevende oppgave, fordi dyrene er oppe bare 2 – 3 sekunder hver gang de puster. For å få det til har forskerne fulgt etter hvalene i båt og kommet seg inn på 5 – 10 meters skuddhold.
- Det ble noen bomskudd, men det var storartet å lykkes, det var som å vinne en cupfinale, sier Nøttestad entusiastisk.
Verdens mest avanserte
G.O. Sars er verdens mest avanserte forskningsfartøy. Foto: NRK
Denne hvalmerkinga er en del av det store MAR-ECO-prosjektet, som er et av de største marine forskningsprogrammene i nyere tid. Hele 13 land er med, deriblant Norge. Målet er å få fram ny, grunnleggende kunnskap om økosystemet i havet. Fra norsk side har det nybygde forskningsfartøyet G.O. Sars vært viktig. G.O. Sars er verdens mest avanserte forskningsfartøy.
Robust elektronikk
En del av merke-teamet i aksjon ute på åpent hav. Foto: Leif Nøttestad.
Forskerne regner med at satellittsenderne vil sitte fast i spekket på dyrene i 8 – 9 måneder før de faller av. For å spare batteri er de konstruert med en saltvannsbryter som gjør at de sender bare når hvalene er oppe over overflata for å puste.
- Dette må være robust elektronikk hvis det skal fungere. En kan sammenlikne det med å kaste et kamera i murveggen og så ta det opp og vente at det skal fungere, sier Nøttestad.
De første signalene
Et annet problem er at det er svært få satellitter som passerer over de store havområdene i Midtatlanteren. Men nå har forskerne mottatt de første signalene fra de merkede hvalene. De viser at hvalene forflytter seg raskt over svært store havområder, og det virker som de er godt kjent med beitemulighetene i de veldige områdene. Ett av dyrene har forflyttet seg 900 nautiske mil på 12 dager, fra Azorene nordover til Charlie Gobbs Fracture Zone lenger nord på den Midtatlantiske ryggen.
- Over tid vil dette gi oss ny og verdifull kunnskap om disse veldige dyrene som faktisk har hele kloden som lekegrind, sier Leif Nøttestad.
Kartet viser det store området seihvalene vandret over nordover i Atlanteren, fra Azorene til Charlie Gobbs F.Z. Vi ser Grønland øverst til venstre, Island øverst til høyre. Ill.: Erik Olsen, IMR