Hopp til innhold

Russland-meteoren rystet Norge

Et kvarter etter at meteoren sprengte over Tsjeljabinsk ble det registrert rystelser i Hedmark.

RUSSIA-METEORITE Still image from video shows the trail of a falling object above a residential apartment block in the Urals city of Chelyabinsk
Foto: STRINGER / Reuters

Steve Gibbons

Steve Gibbons er veldig tilfreds med å ha fått bekrefta at instrumentene plukker opp denne typen signaler.

Foto: Privat

Den russiske byen Tsjeljabinsk fikk verdens oppmerksomhet retta mot seg da en meteor sprengte ti kilometer over bakken 15. februar.

Nå forteller NORSAR at de registrerte rystelser i bakken på Hedmark et kvarter etter at hendelsen inntraff.

Ikke sett denne typen bølger

Like øst for Hamar har NORSAR et nettverk av 42 sensorer som plukker opp seismiske signaler.

Seismolog Steven Gibbons er vanligvis på utkikk etter tegn fra underjordiske kjernefysiske eksplosjoner, men 15. februar fikk han se data som tyda på noe helt annet.

– Vi registrerte svært lavfrekvente bølger, mellom 0,03 og 0,08 Hz, sier han til NRK.no.

Han forteller at den kjernefysiske sprengingen i Nord-Korea til sammenligning blir oppfatta som et veldig høyfrekvent signal.

– Det vi så 15. februar var helt utenom det vanlige, jeg husker ikke at vi har sett denne typen bølger før. Aldri har en så stor hendelse blitt registrert av et moderne nettverk.

Denne lave frekvensen medfører en avstand på opp til et halvt minutt mellom hver bølgetopp og hver bølgedal, ifølge geoforskning.no.

Meteor

Her ser vi utslagene som ble målt ved NORSAR-stasjonen i Hedmark.

Foto: NORSAR

Overflateforplantning

Gibbons forteller at hendelsen ble registrert klokka 03.37, og at bølgene brukte omtrent et kvarter på den 3000 kilometer lange reisen, noe som tilsvarer en hastighet på 3,5 kilometer i sekundet.

– Trykkbølgen har i dette tilfellet forplanta seg på overflata, mens de fleste seismiske signaler vi leser av kommer som et resultat av bølger som stuper ned under jordskorpa.

Jordskjelvbølger vil typisk gi seg utslag i trykkbølger, skjærbølger og overflatebølger, og de to førstnevnte har langt høyere hastighet enn overflatebølgene.

– Vi har registrert meteornedslag i Norge, men da ser vi gjerne lavfrekvente lydbølger - infralyd, forklarer Gibbons.

Han forteller at fenomenets uvanlige natur gjør det særdeles interessant å studere.

– Det er spennende å se rekkevidden av instrumentene våre, vi har i hvert fall fått bekrefta at de fungerer fint.