SPØRSMÅL FRA OLAV HELLAND-HANSEN
Endostatin hemmer blodkardannelsen som gir næring til metastaser. Hvordan påvirker endostatin blodkardannelsen i friskt vev?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Fornyelsen av blodkar i friskt vev skjer meget langsomt. Det vil si det er svært få endotelceller som deler seg i friskt vev. Ved en eventuell sårtilheling vil en derimot få en nydannelse av blodkar også i normalt vev. I dyreforsøk har en vist at endostatin ikke hemmer en sårtilheling. Det ser således ut som om endostatin har en spesifisitet for blodkar som dannes i maligne svulster. Dette kan virke rart, men en kjenner i dag ikke til mekanismene for endostatins virkning på blodkar.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA RUNE ENGER
Jeg så Schrødingers katt i kveld og må si at jeg fant programmet de sendte svært interessant. Etter å ha sett programmet kom jeg til å tenke på; Hvordan vil cellegift og strålebehandling fungere i kombinasjon med endostatin (og 'endostatinfabrikken')?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
En kjenner i dag flere naturlige forekommende molekyler i kroppen som vil hemme blodkar. Det finnes også en lang rekke med molekyler som vil stimulere en kardannelse. Sannsynligvis vil ikke endostatin alene være nok til å forhindre at det dannes blodkar til kreftsvulster. En kan i fremtiden tenke seg at en vil benytte seg av flere ulike biologiske hemmere av kardannelse. Det er allerede holdepunkter for at slike hemmere i kombinasjon med cellegift og strålebehandling kan ha synergistiske behandlingseffekter på flere kreftsvulster.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA JAN
Jeg har som det 8 kjente tilfellet i verden fått diagnosen kombinert Hodgkins og Non-Hodgkins lymfom ved DNR i september i år. Jeg blir nå BARE behandlet for Hodgkins komponenten med ABVD cytostatika, siden DNR ikke har noen kur jeg kan få for NH
komponenten. Mine svulster sitter i venstre skulder og i mageregionen. Begge krefttypene er påvist i begge svulstene. Jeg har hatt to kurer allerede og er ment å fortsette med dette i de påfølgende 8 månedene.
Vil endostatin eller beslektede proteiner kunne ha en positiv innvirking på mine to krefttyper?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Det er svært vanskelig for meg å ta stilling til om endostatin eller beslektede proteiner vil kunne ha en positiv innvirkning på din krefttype da det foreligger svært få data over studier hvor en har brukt angioginesehemmere for Non-Hodgkins lymfom.
I følge The National Cancer Institute er det et studie hvor en bruker antistoffer som binder seg til spesielle reseptorer på endotelceller (VEGF-antistoffer). VEGF er kjent for å være en vekstfaktor som stimulerer til kardannelse. En har utviklet dette antistoffet som binder seg til reseptorene på endotelcelleoverflaten og forhindrer dermed VEGF å virke. Det foregår i dag fase II kliniske undersøkelser der en bruker disse antistoffene. Detaljer om dette kan du finne på følgende internettside: CancerTrials: Angiogenesis Inhibitors in Clinical Trials
Det er ennå usikkert om denne behandlingen vil ha noen effekt.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA IVER LØCHEN
1. Er endostatin og beslektede stoffer spesifikke hemmere for svulster, eller vil de virke på liknende vis også i annet vev, for eksempel vev med høy metabolisme? Forskes det på dette?
2. Vil medisiner som fremmer angiogenese også stimulere veksten av svulster/metastaser? "Helsekostproduktet"/naturmiddelet fra ginkobilobaplanten er et eksempel på dette.
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
1. Det ser ut som om endostatin har en spesifisitet for kar dannelse i kreftsvulster. Ved en endostatinbehandling vil karene i svulsten hemmes og svulstcellene vil dø.
2. Det er svært sannsynlig at medisiner som fremmer angiogenese også vil kunne stimulere veksten av svulster og metastaser. Helsemiddeler fra Ginkobilobaplanten kjenner jeg ikke til.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA KJELL ARNE LARSEN
Programmet om stoffer som bidrar til at kreftceller får blodforsyning gjennom nye blodårer, var interessant. Et spørsmål, spesielt i forbindelse med "darwinistisk medisin" er følgende: Hvilken funksjon har normalt slike stoffer i kroppen?
Ved trening av en utrenet muskel, vil muskelen "vokse", ved at antall hårrørsårer øker. Er dette parallell til vekst av blodårer til en kreftsvulst? I så tilfelle kan jo ethvert treningsstudio være et mulig forsøkslaboratorium! En vet jo at testosteron (i det lange løp) vil føre til prostatakreft, og at de som bruker store mengder steroider som doping, har svært stor kreftrisiko. Er det noen sammenheng her?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
De aller fleste biologiske systemer i vår kropp er i en slags likevekt. Dersom denne likevekten er forskjøvet, kan det oppstå en sykdomstilstand. I vårt genmateriale finnes det gener som koder for proteiner som stimulerer til en kardannelse, og det finnes gener som koder for proteiner som hemmer dannelsen av blodkar. I vår organisme er det en utsøkt balanse mellom stimulerende og hemmende molekyler. Dersom det skulle oppstå en situasjon der det er behov for mer stimulerende molekyler enn hemmende molekyler slik som under f.eks. en sårtilheling, vil kroppen i det ødelagte området skille ut flere stimulerende molekyler som således vil føre til en kardannelse i det skadete området. Når vevet har fått tilfredsstillende oksygenering, vil cellene i området begynne å skille ut hemmere av angiogenese for å opprettholde den normale balansen mellom hemmere og stimulatorer.
Under styrketrening vil en få som du sier et økt antall av hårrørsårer. Dette er nøye regulert og hensikten med dette er å gi vevet nok næring og oksygen for at muskelcellene skal trives. Kreft representerer en tilstand hvor det har skjedd utallige genforandringer i arvestoffet. Disse kan føre til en forskjøvet balanse mellom stimulatorer og hemmere, en balanse som ikke er kontrollerbar. I en treningssituasjon har en en normal genregulering som et resultat av en normal fysiologisk prosses. I en kreftsvulst er genreguleringen forskjøvet og det er således liten sammenheng mellom en kardannelse ved trening og ved kreft. Ditt siste spørsmål vedrørende testosteron, prostatakreft og angiogenese er det vanskelig å svare på på det nåværende tidspunkt.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA WENCHE
For ett år siden ble min mor sent hjem for å dø. Diagnose bukspytkjertelkreft, med spredning til leveren. Etter tre behandlinger i Tyskland- Hammelburg ble hun opperert. Opperasjonen var velykket. Kreften var borte. Sykehuset i Norge kunne bekrefte dette.
6. november ble det tatt ny CT-rønTGen. Metastaser var tydelig voknet til liv. Tre nye flekker ble lokalisert på leveren. Min mor blir på ny sent hjem for å dø.
Mener hun har blant annet fått endostatein i Tyskland hos dr. Muller. Min mor og hennes familie er villig til å prøve alt og gi alt- hun skal jo dø alikevel, så hva har hun å tape.
Har du noen ideer på bahandlingsmetoder, som f.eks endostatein, som hun kan prøve for eventuelt å hemme veksten. Alle svar mottas med stor takk.
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Jeg kan dessverre være til liten hjelp med hensyn på din forespørsel. Så vidt jeg vet, er en såkalt fase I klinisk utprøving av endostatin nå ferdig i USA. Under denne utprøvingen har en ikke sett på behandlingseffekter, men mer på eventuelle bivirkninger av endostatinbehandlingen. Det er fremdeles usikkert når en vil starte med fase II klinisk utprøving. Det foregår i dag utstakt utprøvende behandling for mangfoldige krefttyper innkludert bukspyttkjertelkreft. Det er lagt ut en henvisning til Cancer Trials på Schrødingers katts hjemmeside, og jeg vil anbefale deg at du går inn på hjemmesiden for Cancer Trials og undersøker sammen med en fagperson om det finnes noen ny klinisk utprøving som kan passe for din mor. Lykke til.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA GEIR
Jeg så med interesse på programmet, men må vel si at jeg også ble litt skremt. Jeg ble operert for lungekreft for tre år siden. De to nederste lapper på høyre lunge ble tatt bort. Jeg må vel også nevne at før operasjonen ble jeg grundig sjekket med slange med camera begge veier og med ultralyd. Jeg har gått til jevnlig kontroll siden, først hver tredje måned, så hver sjette og nå skal jeg gå et helt år. Det blir tatt bilde bare av lunger og noen blodprøver. Det jeg lurer på er nå om det kan komme nye svulster på andre steder i kroppen som en ikke oppdager fordi man bare konseNtreter seg om lungene?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Kjære Geir. Det er svært vanskelig for meg å ta stilling til om det kan komme svulster andre steder i kroppen. Men det at det er 3 år siden du ble operert, er positivt. Jeg vil anbefale deg at du tar dette opp med din primærlege og spør han om råd ut i fra den situasjon du er i.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA BB
Takk for interessant program. Spørsmål: a) Hvordan kan man oppdage metastaser før fjerning av "morsvulst"? Gjennom blodprøver? I tilfelle hvilke? CT av aktuelle organer? ( I dette tilfelle er MR ikke mulig pga. pacemaker.) b) I tilfelle livmorhalssvulst som fjernes med full hysterektomi + fjerning av 20 lymfeknuter (nærmeste lymfeknute var angrepet): Hvilken erfaring har man hvor metastaser kan ha spredd seg? Og hvordan kan det oppdages? Er relevante undersøkelser rutine i dag???
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Spørsmålene dine er tildels vanskelig å besvare. Der finnes pr. i dag ingen gode metoder for å oppdage metastaser på et meget tidlig stadium. Imidlertid er fenomenet med at der dukker opp fjernmetastaser når hovedtumor fjernes, ganske sjeldent. Dette ble også nevnt i programmet og vitenskapsfolk og kirurger ser på dette som et interresant fenomen. I ditt tilfelle tror jeg ikke dette vil skje. Det er likevel viktig at du får god oppfølging fra din faste lege og eventuelt fra sykehuset. Lykke til.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA ØYSTEIN
Jeg er 39 år gammel og har blitt behandlet med radioaktivt jod for å fjerne en for stor skjoldbrusk-kjertel, siden det i følge dr. Følling ved SiA, var snakk om "Graves syndrom".
Mitt stoffskifte, som var "oppunder taket", ble da (februar iår ) normalisert etter radioaktiv jod behandling. (Jeg vet ikke om dette var en form for kreft i skjoldbrusk-kjertelen, men den ble i allefall for stor.) Etter dette ble min familie oppmerksom på en kul på halsen, som de og jeg ikke har vært klar over tidligere, så vi tror den kom etter fjerningen av den store skjoldbrusk-kjertelen. Kulen er en "tumor", som består av celler fra en spyttkjertel (som nå er forvokst av samme grunn, slik skjoldbrusk-kjertelen ble ?)
Denne tumoren anbefales fjernet av SiA. Er det noen grunn for meg å lure på om de blodkar-veksthemmende stoffene denne kanskje har, fjernes med tumoren, slik at jeg igjen får nye svulster andre steder ?
Dette blir sikkert likt søkt fra min side, men jeg er frisk og rask, og ifølge SiA, har jeg svært, svært mikroskopiske muligheter for utvikling av kreft fra slike kuler i halsen (1 av 100 som utvikler kreft). Så jeg er beroliget, og venter tålmodig på beskjed om time hos kirurg for fjerning av kulen.
Men er det i det hele tatt det minste relevant for slik (og kanskje også din) forskning, så er jeg iallefall herved nysgjerrig . Langt eller kort, lite eller stort svar er hjertelig velkomment.
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Du har hatt Graves syndrom som ikke er en kreftsykdom. Ved denne sykdommen går kroppens immunsystem spesifikt til angrep på skjoldbruskjertelen, slik at stoffskiftet blir for høyt. Dette har altså ikke noe med kreft å gjøre.
Fenomenet med å få metastaser etter å ha fjernet hovedsvulsten er, som det også ble nevnt i programmet, et sjeldent fenomen. Det forekommer kun i tilfeller hvor den opprinnelige svulsten er meget ondartet. Det er derfor helt usannsynlig at dette skulle skje i dit tilfelle. Dette er ikke noe å bekymre seg for. Lykke til.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA KJELL OVE HOVDE
Hva skiller kreftceller fra vanlige celler, og hva er årsaken til at de plutselig begynner å vokse ? Er endostatin en form for cellegift, eller er dette en helt ny form for behandling ?
Hva er egentlig cellegift, og hvordan virker det?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Kroppen vår består av omlag 30 billioner celler. Disse cellene inngår i vev som bygger opp ulike organer som har ulike funksjoner. I løpet av livet skjer det en kontinuerlig fornyelse av våre celler, det vil si at når en celle dør så vil den bli erstattet av en ny. Det er hele tiden en likevekt mellom celledød og cellevekst. Dette styres av våre gener.
Ved en kreftutvikling vil det skje forandringer i vårt genmateriale. Det vil si de regulerende mekanismer som styrer cellevekst og celledød forskyves og dette fører til at det dannes en svulst. I og med at en har fått forandringer i genmaterialet, så vil det også skje en forandring av mengden proteiner som cellene skiller ut. I mange tilfeller vil cellene skille ut langt flere stoffer som stimulerer til en celledeling og langt færre stoffer som hindrer en celledeling. Dette gjelder også stoffer som påvirker dannelsen av blodkar. Det finnes i dag en stor mengde ulike cellegifter som spesielt påvirker de mekanismene som styrer en eventuell celledeling. Flere av disse er kjemiske forbindelser som ikke forekommer naturlig i kroppen. Når pasientene tar cellegift, vil slike stoffer ofte fører til bivirkninger ved siden av en ødeleggende effekt på kreftcellene. Endostatin på en annen side er et naturlig protein som finnes i kroppen og kan således ikke sees på som en cellegift i vanlig forstand. Det en håper å gjøre med å tilføre endostatin er å øke mengden av molekyler som vil hemme en dannelse av blodkar for på den måten hidre at en svulst får næring.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA MARGRETHE
Jeg har en far på 72 år som for vel ett år siden ble operert for kreft i endetarmen. Han fikk utlagt tarm, og det var ikke tegn til spredning i buken på daværende tidspunkt. I august ble det konstatert spredning til lever. Forut for operasjonen var det også observert en flekk på lungen. Først etter en biopsi i okober i år, ble den diagnostsert til kreft. Konklusjonen ble derfor at det var spredning både til lever og lunge, og operasjon av lever/lunge ble dermed ikke aktuelt, til tross for "gunstig" plassering av svulstene.
Utredningen har tatt lang tid og først nå skal han i gang med cellegiftbehandling. Allmenntilstanden hans er veldig god, han har ingen symptomer på at han er syk.
Jeg så med interesse programmet om endostatin i går, og lurte på om de utprøvende forsøk dere skal sette i gang er rettet mot personer med en bestemt krefttype og ev. om min far kunne være aktuell i en slik utprøving. Jeg er klar over at dette først skal settes i gang om ett til to år. I tillegg ønsker jeg informasjom om pågående forsøk i utlandet som kunne være rettet mot en kreftpasient som min far.
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Siden din far allerede er i gang med et behandlingsopplegg, mener jeg han bør fullføre dette. Med hensyn til informasjon om pågående forsøk i utlandet, er det på Schrødingers kattS internettside lagt ut en link til Cancer Trials som er National Cancer Institute sin hjemmeside. Her finnes informasjon om pågående forsøk i utlandet og da i særdeleshet i USA.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA UNNI
Jeg blir ikke helt ferdig med spørsmålet om min mann kunne blitt helbredet evt. i utlandet. Han døde i november 1995 etter å ha vært syk i ca 10mndr som vi kjente til. Diagnosen var Ango sarcom, med spredning til lunger og rygg, antagelig med start i en hofte. Han var 46 år. Vil denne metoden kunne helbrede denne vanskelige krefttypen som ble definert som bindevevskreft. Jeg lurer også på om mine to barn er spesielt disponert for å utvikle en lignende krefttype.
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
På det nåværende tidspunkt er det vanskelig for meg å vurdere om en antiangiogenese strategi vil ha en effekt på angio sarcomer. Som det fremgikk av TV programmet, er det ennå ikke klart hvor god virkningen av endostatin er på mennesker. Det vi vet, er at det er få bieffekter av behandlingen. Årsaken til denne krefttypen er ikke klarlagt i detalj, og det foreligger svært lite informasjon om arvelige disposisjoner for denne krefttypen. Endostatin har vært gitt til dyr som har flere kreftsvulster i kroppen. I dyreforsøk har endostatin hatt en positiv effekt. Det er ennå for tidlig å si om en vil oppnå tilsvarende effekter i mennesker. Det er ikke klarlagt om endostatin kan brukes til å behandle lymfomer.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA BIRGIT
Har endostatin vært prøvd hos dyr/mennesker som har flere kreftsvulster i kroppen?
Kan det være en måte å behandle lymfom på? Hva med høygradig kontra lavgradig lymfom?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Endostatin har vært prøvd på dyr med metastaser, men som det gikk fram av TV-programmet, er det ennå ikke klart hvor god virkningen av endostatin er på mennesker. Det er forløpig usikkert når en kan starte med fase II/III klinisk utprøving, og en vet derfor ikke om dette kan være en måte å behandle lymfom på.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA ÅSMUND HEIMARK
Finnes det en fare for at det innplantede endostatinproduserende cellenene som plantes inn lokalt kan begynne å dele seg og spre seg rundt i kroppen ukontrollert?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Det er liten fare for at de implanterte endostatin-produserende cellene skal begynne å spre seg rundt omkring i kroppen ukontrollert. Det er svært stor sannsynlighet for at dersom disse cellene unnslipper alginatkulene, så vil de bli brutt ned av immunforsvaret. I dyreforsøk har vi ikke sett noen holdepunkt for at en får en spredning av de implanterte cellene.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA TOM
Eg har ein diagnose Carsionid kreft der hovedsvulsten ligger på bukspyttkjertel med spredning til lever. Hormonbehandling er negativ. Embolering av lever er heller ikke aktuelt da det ligger en metallstent i gallegangen og denne medfører fare for infeksjon ved slik behandling. Så en står da igjen med en eller annen form for cellegift. Er det noe i dette prosjektet som kan være aktuelt for meg å prøve? Evt. hvordan kan jeg komme med i et slikt prosjekt? Diagnosen ble stilt i desember 98. Eg har siste halvår prøvt hormonbehandling uten virkning.
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
På internettsiden til Schrødingers katt ligger en link til Cancer Trials som er et nettsted der både pasienter og leger kan undersøke hvor det foregår ny og utprøvende behandling ved kreft. Jeg vil anbefale deg at du i samråd med din lege går igjennom den omfattende informasjon som foreligger her og vurderer dette opp mot din spesielle situasjon. På disse sidene er det også oppgitt telefonnummer til utprøvende senter.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA ANDERS
Slik jeg oppfattet det, var det store forhåpninger til medikamentet i behandlingen av kreft. En av mine aller nærmeste har diagnosen kreft i bukspyttkjertelen. Det er ikke foretatt noe operativt inngrep. Er forskningen kommet så langt at det mulig å prøve medikamentet?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Som før nevnt, har en avsluttet en såkalt fase I klinisk utprøving av endostatin i USA, hvor en kun har sett på bieffekter av endostatinbehandlingen. Det er i dag usikkert når en vil starte med fase II/III klinisk utprøvning. Da det har vært flere spørsmål om kreft i bukspyttkjertelen, vil jeg anbefale deg å se på mine øvrige svar med hensyn på denne sykdommen.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA ÅSTA
MAnnen min har diagnosen glioblastom. Vi har vært i kontakt med deg via vår sykehuslege. Vi lurte på om det var mulig å få være med å prøve ut aginatkulene dine. Dere hadde ikke begynt utprøving på mennesker ennå.
Nå lurer vi på om det går an å få endostatin uten å operere inn en slik kule. Hvem skal vi i så fall henvende oss til?
Jeg lurer også på om du kjenner til haibrusk? Etter som jeg har forstått skal haibrusk virke noenlunde slik som endostatin. Det skal hindre blodtilførsel til kreftcellene.
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Pr. i dag vet jeg ikke om noen systemisk behandling av endostatin for pasienter med hjernesvulst. Med henblikk på haibrusk, så har en ikke noen dokumenterte effekter av dette i en kreftsammenheng.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA STÅLE
13. mars fikk min kone fjernet v.lunge etter at det ble bekreftet at hun hadde flere ondartede kreftsvulster. Spredning fra føflekk som ble fjernet i 1998, den ble den gang klassifisert som "ren" ikke noe ble funnet. Operasjonen var vellykket og hun ble erklært "frisk". Føflekken ble funnet fram igjen og undersøkt, denne gang ble det funnet ut at føflekken likevel var ondartet.
Fra 15. august fikk hun raskt økende problemer med balansen, nedsatt følelse på h.side. Den 20. august fikk hun diagnosen malignt melanom m/spredning til hjernen; Hun ble innlagt på Radiumhospitalet i perioden 13.09 – 28.10 der det ble utført 10 strålebehandlinger mot hode. Fikk da beskjed fra ansvarlig lege at det ikke var noen mer som kunne gjøres, og at det skulle heller ikke tas noen ny CT eller annet for å fastslå om strålingen hadde hatt noen virkning.
1) Etter din mening, finnes det i en situasjon som her er beskrevet, noe som er ugjort og/eller uprøvd innen legemedisinen, som burde vært prøvd ?
2) Finnes noe kjent legemiddel som kan prøves ?
3) Kan legemiddelet endostatin/angiostatin kunne komme til anvendelse i dette tilfellet?
4) Hvorfor kan ikke svulstene fjernes kirurgisk ?
-lar seg ikke gjøre fysisk/teknisk
-får ikke fjernet alt
-ikke kostnadsøkonomisk i forhold til risiko
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Slik du beskriver utviklingen av din kones sykdom og det behandlingsopplegg hun har vært igjennom, er det vanskelig for meg å si om noe har vært ugjort eller uprøvd med hensyn på din kones behandling. Som før nevnt, skjer det stadig ny utprøvende behandling ved kreft, og i denne sammenheng bør du se på mine øvringe svar i denne spalten. Det er vanskelig å vite om legemidlene endostatin/angiostatin kunne være til nytte. De er heller ikke klar for større utprøvende behandling (fase II / III). Vedrørende spørsmål 4 antar jeg at Radiumhospitalet har gjort en grundig vurdering av din kones kliniske situasjon, og vurdert kirurgiske inngrep opp mot din kones sykdomsbilde og almenntilstand. Det er også svært lite sannsynlig at en ved hjelp av kirurgiske inngrep kan få fjernet alt svulstvevet.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA FAR
Vi har en gutt med hjernesvulst som inntil for tre år siden hadde vokst seg inn i hjernens tredje ventrikkel. Utgangspunktet for svulsten var hypofysestammen.
Svulsten ble delvis fjernet gjennom et operativt inngrep på Rikshospitalet i august 1998. I august 2000 måtte gutten vår operere på nytt etter at det ble konstatert relativt stor utvikling av svulstvev sammen med væskesyster rett ved forrige inngrep. Inngrepene har gjort at gutten i dag ser svært dårlig og vi frykter at neste operasjon vil ta det lille synet som er igjen.
Det har ikke vært mulig med sikkerhet å kunne si noe om hvilken type svulstvev man har med å gjøre. Operasjonene med påfølgende dyrking har gitt forskjellige svar. Resten av svulsten etter første operasjon ble forøvrig behandlet ved strålekniven på Haukeland sykehus julen 2000. Det virker som om dette var svært vellykket.
Kan denne medisinen hjelpe oss? I så tilfelle; Vil vi kunne være en av de første som får anledning til å bruke denne medisinen?
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Denne medisinen vil virke best på svulster med rikelig kardannelse. Da jeg ikke har kunnskap om hva slags type svulst din sønn har, er det vanskelig å vite om medisinen vil hjelpe ham. Dessuten vil medisinen tidligst komme i utprøving hos mennesker om 1-2 år da vi ikke ennå har kartlagt eventuelle bivirkninger med en slik behandling. Vi er i gang med dette nå gjennom en serie dyreforsøk. Hvilke pasienter som først bør behandles, må vi se på når det blir aktuelt med utprøving hos mennesker.Tanken er å først gjøre forsøket hos pasienter som har fått diagnosen glioblastom. Grunnen til dette er at denne svulsten er karakterisert av rikelig med dannelse av nye kar.
____________________________________________________
SPØRSMÅL FRA PETTER
Kan endostatin i fremtiden benyttes til behandling av tumor cerebri ( craniopharyngeom )
Vår sønn er operert 4 ganger for craniopharyngeom , han er jevnlig til kontroll av tumorfeltet og etter siste Mr caput oppfattes situasjonen som tilfredstillende. Vi skal på ny kontroll i slutten av november og er noe spente om resultatene fortsatt er bra .
Ellers er vår sønn en frisk og glad gutt som følger skoleundervisningen i 7. klasse , med noe nedsatt synsfunksjoner og motorikk . Så for oss er det oppløftende at det kan komme nye behandlingsformer, slik at vi kan få beholde gutten vår.
SVAR FRA ROLF BJERKVIG
Da endostatin hemmer kardannelse, tenker vi oss at denne medisinen først vil tas i bruk mot svulster som er karakterisert av rikelig med kardannelse. I første omgang tenkte vi å forsøke dette hos pasienter som har fått diagnostisert glioblastom da dette er en slik svulst. Craniopharyngeom er en type svulst som i mindre grad er preget av slik kardannelse. Om også denne likevel vil kunne behandles med endostatin, tør jeg ikke svare på. Jeg tror uansett at dette vil være adskillig lenger inn i fremtiden.
____________________________________________________
AKTUELLE LENKER - ENDOSTATIN
- CancerTrials (National Institute of Health)
- EntreMed: Endostatin
- MedServ: Endostatin shows promise in cancer
- Bioreaktorer i behandling av hjernekreft (Tracy-Ann Read og Rolf Bjerkvig)
- Biospace: Judah Folkman
- NOVA: Judah Folkman
- Institutt for anatomi og cellebiologi, Universitetet i Bergen
- De Norske Kreftforening