Alle har det. Morgenånde, melkeånde, hvitløksånde, fylleånde – eller rett og slett bare dårlig ånde.
Halitose, som det også kalles, kan skyldes sykdom, men stort sett er det mikroorgansimer i munnhulen som står bak den vonde lukta.
Ånden vår er i stor grad preget av det vi har i oss av mat og drikke. Hva gir egentlig den verste lukta?
Supernese på laboratoriet
Vår egen nese er et strålende verktøy for subjektiv opplevelse av lukt, men den sliter med å skille de mange forbindelsene i ånden fra hverandre.
NRK har imidlertid fått tilgang til et instrument som kalles SIFT - MS, og i et lite eksperiment skal det hjelpe oss med å undersøke hva som gir dårligst lukt.
– Dette er et massespektrometer og det veier de stoffene som går inn i det. De fleste stoffene har ulik vekt, og det kan hjelpe oss med å fortelle hva det er, forteller forsker Hans Kristian Nyvold Kvitvang ved Sintef.
- Se reportasje i Schrödingers katt: «Dårlig ånde»
Bakterier står bak
– Det er bakterier som bryter ned proteiner i munnhulen, og da dannes det gasser og luktstoffer, forteller Wenche Moe Thorstensen, overlege ved avdeling for øre-nese-hals ved St. Olavs Hospital.
Pusten vår inneholder mange slike forbindelser. De som gir verst lukt er svovelholdige forbindelser.
Hva av det vi drikker og spiser gir mest av disse stinkverstingene?
Et stinkende testpanel
I ett døgn, uten frokost og tannpuss, har testpersonene våre spist og drukket matvarer som mange assosierer med dårlig ånde. Ånden etter hvitløk, rødvin, kål og melkeprodukter skal analyseres.
Instrumentet kan måle over tusen stoffer, men i vår test ser vi etter fire av de mest illeluktende forbindelsene: Hydrogensulfid, som lukter råttent egg, metylmerkaptan, som lukter råtten kål og dimetylsulfid, som kan gi kvalmende og søtlig lukt. Vi har også lagt til etanol.
En etter en puster de gjennom et sugerør og inn i instrumentet. Resultatene kommer umiddelbart opp på skjermen.
Overlegen stinkevinner
Med stort utslag på alle teststoffene blir rødvinen testens klare stinkevinner. Kål blir nummer to. Hvitløken får utslag på flere av stoffene, men overraskende lite. Her er det nok andre stoffer som gir den kjente hvitløksånden.
At rødvin tar førsteplassen overrasker ikke Alix Young Vik ved Institutt for klinisk odontologi i Oslo. Hun har jobbet med halitose og munnhelse i mange år.
– Rødvin inneholder etanol, og alkohol gir en dehydrerende effekt. Den vil kunne påvirke mengden spytt i munnen vår, forteller Young Vik.
Spyttet er viktig for å vaske ut de illeluktende forbindelsene. Derfor er det viktig å få i gang spyttproduksjonen om man vil unngå dårlig ånde.
Hvordan pusten vår lukter er svært individuelt og mye spiller inn.