Ribbe dobbelt så bra som pinnekjøtt

Da er det endelig slått fast: Ribbemiddagen er bedre enn pinnekjøtt (for klimaet).

Pinnekjøtt

Pinnekjøtt kommer dårligst ut på klimakalkulatoren for julemat. Ribbe, torsk og lutefisk har også høye klimagassutslipp.

Foto: Petter Vidar Vågsvær
Journalist

Ribbe er fortsatt den julemiddagen som det spises mest av i Norge, men pinnekjøtt øker mest i popularitet. For å vinne diskusjonen om hva man skal ha på julaften, har ribbetilhengerne fått et nytt argument. Klimagassutslippet fra en pinnekjøttmiddag med tilbehør er over to ganger så høyt som fra et ribbemåltid (se faktaboks). Det viser julematkalkulatoren utarbeidet av Asplan Viak.

Christian Solli

Livsløpsanalytiker Christian Solli vil ikke anbefale folk å droppe pinnekjøtt til jul 'siden det tross alt bare er jul en gang i året'.

Foto: Anne Sigrid Nordby, Asplan Viak

– Pinnekjøtt kommer ut med høyere klimagassutslipp siden produksjon av svinekjøtt har lavere utslipp enn produksjon av lammekjøtt, sier gruppeleder Christian Solli i Asplan Viak.

Klimaeffekten fra julemåltidene tilsvarer å printe ut rundt 4600 eposter for pinnekjøtt og 1900 eposter for ribbe.

Overrasket klimaforsker

– Dette kommer blant annet av at sauen slipper ut metan fra fordøyelsen som har ca. 30 ganger sterkere klimaeffekt enn CO₂, forklarer Solli.

Ifølge beregningene har lutefisk og kalkun større karbonavtrykk (se faktaboks) enn ribbe, mens svinestek og torsk ikke kommer mye bedre ut. Best på lista er nøttestek. Det høye klimagassutslippet fra pinnekjøttmiddagen slår ikke ned som en bombe.

Tore Furevik

Pinnekjøttilhenger og klimadirektør Tore Furevik er overrasket over at pinnekjøtt ikke kommer enda dårligere ut.

– Jeg er overrasket over at det ikke kommer enda verre ut, sier klimaforsker, vestlending, pinnekjøttilhenger og direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Ifølge klimaforsker Edgar Hertwich åpner FNs togradersmål bare for at hver person kan forårsake et utslipp på 1000 kg CO₂-ekvivalenter i snitt de neste hundre årene. Pinnekjøttmåltidet utgjør fire dager av dette totale årsforbruket og i dag utgjør mat bare en liten del av utslippene våre (13 prosent ifølge beregninger fra Asplan Viak).

Ikke dårlig samvittighet

Sjefen for Bjerknessenteret har ikke dårlig samvittighet for å spise pinnekjøtt på julaften.

– Nei. Det er ikke det du spiser i jula som betyr noe, men det du spiser resten av året. Hjemme hos oss spiser vi mye mindre okse og annet type kjøtt enn det vi gjorde tidligere, sier Furevik.

At juletorsken ikke kommer mye bedre ut enn svinemåltidene, skyldes drivstofforbruket til fiskefartøyene. Lutefisk kommer enda dårligere ut fordi den er prosessert mer enn juletorsken og serveres med bacon.

Det er store forskjeller på hvor populære de ulike julemiddagene er rundt omkring i landet (se faktaboks). Christian Solli sier han selv skal spise svigermors ribbe til jul. Til tross for at pinnekjøtt kommer så dårlig ut, vil han ikke anbefale vestlendingene å droppe favorittmaten sin til jul. Han mener det viktigste er å ikke lage for mye mat og spise opp i stedet for å kaste restene.

– Hensikten med kalkulatoren er ikke å gi folk dårlig samvittighet for julemiddagen, men å rette oppmerksomhet mot matkonsum som driver for klimautslipp totalt sett. Jeg oppfordrer alle til å nyte julemiddagen uten dårlig samvittighet!

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)