Dette vil bli historie etter 2010: Romfergen (i dette tilfelle Discovery) skytes opp. Foto: NASA.
14. januar i år la president Bush frem en spennende og dristig ”Visjon for utforskningen av rommet”. Visjonen går i korthet ut på å fullføre monteringen av Den internasjonale romstasjonen i 2010. Romfergen skal samme år tas ut av bruk, men alt i 2008 vil et nytt romfartøy være utviklet og ha foretatt ubemannede prøver. De første bemannede prøver skal være utført innen 2014.
Fra 2008 vil en serie romsonder bli sendt til Månen for å utføre vitenskapelige oppdrag på overflaten og forberede ny bemannet utforskning.
Det nye romfartøyet skal ikke bare betjene romstasjonen – fra 2015 vil det sørge for frakt av mennesker til og fra Månen. Oppholdene der får økende lengde, og fra 2020 skal det bygges infrastruktur for å sende mennesker til Mars, senere også andre fjerne mål. Hvilket år det vil være mulig å starte på en bemannet ferd til Mars, er vanskelig å si i dag, men det burde kunne skje før 2030.
Astronaut David R. Scott gjør honnør på Månen etter å ha blitt brakt dit av Apollo 15 i 1971. Foto: NASA.
Akkurat som USAs erobring av Månen i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene foregikk innenfor rammen av Apollo-programmet, vil det nye fremstøtet mot Månen, Mars og andre mål planlegges og gjennomføres i Prosjekt Constellation.
Utgangspunktet for de to aktivitetene er forskjellige. For Apollo-programmet gjaldt det først og fremst å styrke USAs selvbilde og internasjonale prestisje etter Sovjetunionens triumfer i romalderens første år.
For Prosjekt Constellation er forskning og utforskning det viktigste. Det er for eksempel meget vi ennå ikke vet om Månen, og påstandene om vann i form av is under bunnen av kratre i evig skygge ved polene gir interessante perspektiver for en fremtidig etablering på himmellegemet. Vi vet dessuten at det er store mengder oksygen bundet i mineralene på Månens overflate. Årsaken til at man vil reise til Mars og andre fjerne steder fra Månen, har med himmellegemets lave gravitasjonskraft å gjøre – det å sende av gårde romfartøyer fra Månen krever langt mindre energi enn fra Jorden.
For Mars er forskningsaspektet knyttet til sporene av tidligere vann på overflaten og dermed muligheten for at enkle livsformer kan ha oppstått. Men selv om Mars-sondene til nå bare er en forsmak på hva som kommer, er det slett ikke sikkert at roboter – hvor sofistikerte de enn er – vil gi oss alle svarene. Det kan bli ønskelig å sende geologer og biologer dit. Bak ligger dessuten menneskets evige nysgjerrighet. Oppdagertrangen presser på når muligheten for å dra til et tidligere uutforsket sted dukker opp. Slik er det bare.
X-43A er en ny type romfartøy som her festes på et B52 bombefly. Foto: NASA
Mars ligger langt unna, og reisetiden kan gjøre det nødvendig å utvikle mer effektive fremdriftssystemer, for eksempel kraftige elektriske rakett-motorer. Slike motorer vil kunne brukes sammen med vanlig kjemiske, men krever nye energikilder. Uansett vil en Mars-ferd by på problemer for mannskapet – særlig i forbindelse med energirik stråling, faren for at benstrukturen skal tape for meget kalsium i langvarig vektløshet og forskjellige psykologiske aspekter. Forskning på alle problemområdene er i gang, og positive signaler antyder at løsninger vil finnes.
Jeg våger derfor den påstand at vanskelighetene NASA sto over for da president Kennedy i mai 1961 foreslo å sende amerikanere til Månen og returnere dem trygt innen utgangen av tiåret, samlet sett var større enn hva romorganisasjonen møter nå.
Det beste ville naturligvis være å gjennomføre Prosjekt Constellation i et internasjonalt samarbeid, og de foreløpige reaksjonene som er kommet på president Bushs visjon indikerer betydelig interesse fra for eksempel de europeiske romorganisasjonen ESA, fra Russland og fra Japan.
Et foreløpig usikkert punkt er kostnadene. President Bush og NASA mener at man til å begynne med vil klare seg godt med en ompostering av til sammen 11 milliarder dollar på romorganisasjonens budsjetter i årene fremover, dessuten ved at budsjettet de neste fem år økes med totalt 1 milliard dollar. Likevel var til og med den forholdsvis beskjedne økningen i NASAs budsjett for budsjettåret 2005 fremdeles ikke vedtatt av Kongressen i midten av juni i år.
Historien har vist at store prosjekter av denne typen har en tendens til å bli dyrere enn først antatt. Også av den grunn vil et internasjonalt samarbeid være et gode.
Nå gjelder det bare å komme i gang.