NRK Meny
Normal

Protein kan gi nytt drivstoff

Å omdanne biologisk masse som kvist og kvast, og også skalldyr, til bioetanol, er i teorien uproblematisk. I praksis har man imidlertid støtt på mange hindringer. Nå mener forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap at de har løst problemet. De har funnet et nytt og spennende protein.

Gustav Vaaje-Kolstad
Foto: Ivar Grydeland / NRK

Hør radioinnslaget med Gustav Vaaje-Kolstad

Gustav Vaaje-Kolstad

Gustav Vaaje-Kolstad

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Det hele startet med at Gustav Vaaje-Kolstad, den gang mastergradsstudent, etter endt eksamen irriterte seg over at vitenskapen ikke hadde brydd seg om ett av fem enzymer (proteiner) som var involvert i nedbrytingen av kitin.

Dette ene proteinet, tenkte Vaaje-Kolstad, måtte jo ha en hensikt, og nysgjerrigheten førte til et doktorgradstipend. Og ja; det viste seg at dette proteinet hadde en svært viktig funksjon i nedbrytingen av kitin. Det deler opp det hardpakkede kitinet slik at de fire andre enzymene, som er de som står for selve nedbrytingen, kommer til og får gjort jobben.

Kitin, oppmalt

Kitin er et stoff du blant annet finner i rekeskall og i celleveggen til sopp. De fem enzymene skilles ut av en bakterie, og de har som jobb å bryte kitinet ned til sukker og dermed bli tilgjengelig næring for bakterien. Kitin er et stoff du blant annet finner i rekeskall og i celleveggen til sopp. De fem enzymene skilles ut av en bakterie, og de har som jobb å bryte kitinet ned til sukker og dermed bli tilgjengelig næring for bakterien.

Foto: Ivar Grydeland / Scanpix

Bakterier produserer enzymet

Fryseskap minus 82 grader

I et fryseskap med -82 grader holder bakterier seg veldig lenge.

Foto: Ivar Grydeland / NRK

Med denne nye kunnskapen kunne forskerne på Ås nå manipulere og ”speede” opp nedbrytingsprosessen. Ved hjelp av bakteriekulturer kunne de produsere, og deretter isolere, dette hjelpeenzymet. Et enzym som, med rett dosering, er i stand til å få nedbrytingen til å gå 30 ganger raskere.

Overførbart til cellulose

Cellulose og kitin har mange felles egenskaper. Det er stoff som er stivt og hardt pakket. Nå har helt fersk forskning vist at tilsvarende mekanismer også gjelder for cellulose, og da åpner det seg store muligheter for effektiv produksjon av 2. generasjon bioetanol, Det vil si etanol (sprit) der råstoffet eksempelvis kommer fra skogen og ikke er produsert på åkerjord som ellers kunne vært brukt til matproduksjon.

En forbehandling som skissert for kitin vil nemlig raskt kunne bryte cellulosen ned til sukker. Et stoff som enkelt kan gjæres og destilleres til biodrivstoffet etanol.