Plast-livmor skal redde premature

– Vårt system gjør det mulig å unngå de alvorlige skadene som ekstremt for-tidlig-fødte får, sier fosterkirurg Alan W. Flake.

Han leder forskningen på den kunstige livmoren ved Barnesykehuset i Philadelphia som nå presenteres i Nature Communications.

– Forbedrer sjansene dramatisk

Mens en vanlig graviditet varer i 40 uker, er grensa for å redde fostre i uke 22 i Norge. Men ifølge tall fra Folkehelseinstituttet er det svært liten sannsynlighet for å overleve så tidlig. Farene for å få livsvarige skader er stor.

– Disse spedbarna har et akutt behov for en bro mellom morens liv og verden på utsiden, sier Flake.

– Hvis vi kan utvikle et system for å opprettholde veksten og modningen til organene bare i noen få uker til, kan vi dramatisk forbedre sjansene til de ekstremt premature babyene, sier forskeren.

Tidligere forsøk med kunstig livmor har bare klart å opprettholde funksjonene til dyr i et par dager og gav skader på fostrene, mens teamet til Flake klarte å fostre opp velskapte lam over fire uker før de avsluttet eksperimentet.

Lammene gjorde svelge- og pustebevegelser som normalt, åpnet øynene, fikk ull og vokste normalt, ifølge forskerne.

Hele svangerskap utenfor?

Flake håper å få systemet på plass på sykehus i løpet av et tiår, men sier systemet krever mer uttesting. Grensen for å redde foster i USA er uke 23 og forskerne sier de ikke har noe mål om å redde fostre før dette.

– Kan et slikt apparat gjøre det mulig med hele svangerskap utenfor livmoren en dag?

– Nei, vårt apparat er ikke ment til å øke overlevelsen tidligere enn dagens grense på 23 uke, sier Flake til NRK via sin pressekontakt.

– Fostre som er yngre enn 23 uker har begrensninger i fysisk størrelse og fysiologisk utvikling som dette systemet ikke kan fikse. Forskerne forventer at forsøk på å øke overlevelsen tidligere, vil føre til død og skader på barnet.

– Fascinerende

På 90-tallet ble det utført eksperiment der for-tidlig-fødte fikk oksygen via en væske de pustet inn. Resultatene var gode, men ikke bedre enn de beste respiratorene.

– Det har lenge vært jakt på noe som ligner mer på en livmor enn det vi får til i dag. Utfordringen er å få til et miljø som ikke er fiendtlig for den nyfødte, sier overlege Håkon Bergseng ved nyfødt intensiv seksjon på St. Olavs Hospital.

I den kunstige livmoren ligger fosteret i kunstig fostervann og får oksygen via navlestrengen. Navlestrengen er koblet til en pumpeløs maskin som drives av fosterets eget hjerte. Systemet er sterilt, har jevnt temperatur og holdes i mørket.

– Det høres fascinerende ut. I dag er vi bekymret for at vi gjør noe med utviklingen til barnet fordi vi forstyrrer det mye. Vi prøver å skjerme det fra lys, støy og smerter, men vi klarer det bare sånn noenlunde, sier Bergseng.