Biokjemi kan hindre bobleskader, sier Brubakk
De to forskerne, Alf O. Brubakk og Ulrik Wisløff, er forsiktige med å tidfeste når en slik pille kan være klar for markedet. - Vi må understreke at det foreløpig er svært tidlig å si, men rent prinsipielt betyr det at vi ved hjelp av biokjemi kan forhindre gassdannelsen og eventuelle skader av bobler, sier professor Alf O. Brubakk ved Institutt for bildende diagnostikk og sirkulasjon ved NTNU.
Treningsøkt 24 timer før dykk
- Vi trodde det nesten ikke selv, sier Wisløff
Trondheimsforskerne skulle egentlig undersøke påstanden om at hvis du er i god fysisk form, har du liten risiko for å få dykkersyke. Derfor kjørte de en trenings-modell på rotter for å trene dem best mulig. Da oppdaget de at en intens treningsøkt 24 timer før dykk, reduserte risikoen for dykkersyke dramatisk.
- Det var jo egentlig litt tilfeldig at vi kom fram til det, men det var nesten så vi ikke trodde resultatene selv - det var helt fantastisk, sier Ulrik Wisløff, forsker ved hjertemedisinsk avdeling ved St.Olavs hospital.
Akutteffekt forhindrer bobledannelse
Rotte i full trening
Forskerne trente rottene intensivt. Dyra løp på tredemølle i 40 minutter opp i mot 95% av sin yteevne. Deretter ble de plassert i et trykkammer og senket ned til et trykk tilsvarende 60 meters dyp. Så ble de hentet opp igjen slik at forskerne kunne måle gassboblene i blodet deres. Ved hjelp av ultralyd kunne forskerne se hvor stor reduksjon det var i dannelsen av gassbobler.
- Risikoen for trykkfallssyke ble redusert fra å være betydelig til å være nærmest null, sier Brubakk.
Nitrogenoksid
Ultralyd av bobler
Brubakk og Wisløff har funnet ut at treningsøkta fører til produksjon av stoffet nitrogenoksid. Stoffet produseres i endotel, som er den delen av blodåra som er i kontakt med blodet. En av de tingene som kan føre til økt produksjon, er nettopp trening. Hypotesen til forskerne er at nitrogenoksidet vasker vekk dannelsen av gassbobler og dermed forhindrer trykkfallssyke.
- En slik proteinsyntese, altså dannelsen av nitrogenoksid, tar gjerne ett døgns tid før den gir effekt. Mange proteiner har genuttrykket på topp etter 24 timer, mens det går ned etter 48 timer. Det stemmer med de funnene vi har gjort, i og med at vi har ikke har noen effekt etter 48 timer på dykkersyke, sier Wisløff.
Også effekt på mennesker
Trening reduserte boblene, sier Dujic
Forskerne i Trondheim er de første i verden til å vise at trykkfallssyke er biokjemisk betinget. Oppdagelsen åpner for at sykdommen kan forebygges med medikamenter – det vil si piller. Sammen med forskere ved Universitetet i Split i Kroatia har Brubakk og Wisløff testet rottemodellen på mennesker.
- Vi fulgte den samme protokollen som Brubakk og Wisløff har brukt på rotter, og vi fant at en eneste hard treningsøkt 24 timer før et dykk, reduserte gassbobledannelsen betydelig, sier professor Zeljko Dujic ved det medisinske institutt ved Universitetet i Split.
Kvantesprang
-Et kvantesprang, sier ass. dykkerlege Jan Risberg
Rundt 60% av de som får dykkersyke behandles ved Haakonsvern orlogstasjon utenfor Bergen. Assisterende dykkerlege Jan Risberg tror oppdagelsen i Trondheim vil få stor betydning for hvordan man forebygger dykkersyke.
- Vi gir god behandling i dag, men det er mellom 30 og 50% av pasientene som blir sittende igjen med senplager. Vi leter etter de behandlingsmetodene som får det tallet ned. Personlig tror jeg at det man har funnet i Trondheim er et viktig skritt på vegen til å gi oss bedre behandlingsmetoder for trykkfallssyke, sier Risberg.
Gevinst også for hjertesyke
Verdien av kortvarig, intensiv trening kan også ha stor betydning også for hjertesyke. Alf O. Brubakk og Ulrik Wisløff kjører det samme opplegget på hjertepasienter, og disse pasientene
har fått bedret sirkulasjonen i hjertet dagen etter ei hard treningssøkt.
- Hvis vi har rett, er det jo på en måte ganske revolusjonerende når det gjelder forebygging og rehabilitering av hjertepasienter, i og med at du har en livsviktig treningseffekt etter første trening, sier Ulrik Wisløff.
Bedret karfunksjon
Skjermbilde av blodkar
Hjertepasienter sliter med dårlig blodsirkulasjon ved at blodårene vanligvis trekker seg sammen og blir mindre. I treningsprosjektet måles karfunksjonen hos pasientene med ultralyd før trening og dagen etter trening. I tillegg trenes pasientene i tolv uker for at forskerne skal se om effekten etter ei trening er den samme som etter tolv uker.
- Vi ser helt klart at ei treningsøkt dagen før vi måler karfunksjonen gir dem bedret sirkulasjon, og karfunksjonen hos disse pasientene er helt livsviktig, sier Wisløff.
Verdifull trening
Trening er viktig for å hindre sykelighet, sier Brubakk
Professor Alf O. Brubakk understreker hvor viktig trening er for helsen: - Vi vet at trening sannsynligvis er den viktigste mekanismene for å forhindre sykelighet – alt fra hjerte-/karsykdoms-gruppen til mange kreftformer. Og vi tror at denne spesielle mekanismen, altså kortvarig, intensiv trening, kan ha relevans også for en lang rekke sykdomstilstander. Dette er noe som vi skal se nærmere på, sier Brubakk.
Sendt på Schrödingers Katt torsdag 12. juni 2003.