Her i landet regner vi med at det finnes et sted mellom 6.000 og 8.000 pasienter med Parkinsons sykdom, i følge overlege Remo Gerdts ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet. I tillegg er det mange som har parkinsonliknede sykdommer. Studiet av disse sykdomstilstandene har fått kanadiske og amerikanske spesialister til å mene at Parkinson ikke er en sykdom, men heller en hjerneskade som skyldes miljøgifter eller virusangrep.
For lite signalstoff
Signalstoffet dopamin, som produseres dypt inne i hjernen, har som oppgave å overføre signaler mellom ulike cellegrupper. For å få til en presis motorisk kontroll, skal det nøyaktig riktig mengde dopamin til. Når nerveceller dør i den "sorte substansen" (substantia nigra, også kalt basalgangliene) i hjernen, der dopaminen lages, blir det produsert mindre dopamin, og det fører til langsomme bevegelser, muskelstivhet og skjelvinger. Det er de klassiske symptomer på Parkinsons sykdom. Årsaken til at nervecellene dør er derimot et stort spørsmål. Er det en sykdom som utvikler seg, eller er det en skade som oppstår én gang?
Virus-/giftteori
Dr. Donald Calne, som er nevrolog ved University of British Columbia i Canada, har utviklet en teori som tar utgangspunkt i at Parkinson er oppstått som følge av noe vi har spist, drukket eller pustet inn. Et virus eller en miljøgift har trengt gjennom kroppens immunsystem og angrepet de dopaminproduserende cellene. Noen av dem dør umiddelbart, mens mange andre skades og dør langsomt, noe som tilsynelatende gir inntrykk av kronisk sykdom.
Kunstig dopamin ga effekt
Levodopa (grønt) hjelper hjernecellene
Støtte til Calnes teori kom første gang fra dr. Oliver Sacks i New York som observerte pasienter med en ekstrem form for Parkinson på et sykehus i byen. Han ga dem kunstig fremstilt dopamin, levodopa (L-dopa), med et overveldende resultat. Mange av dem kviknet til etter tidligere å ha vært avhengig av hjelp til alt. Men virkningen var kortvarig fordi for mange hjerneceller var ødelagt til at de gjenværende kunne klare jobben, selv med levodopa.
Hjernegift
Modell av MPTP-molekyl
Flere tilfeller i California i juni 1982 ga ytterligere støtte til teorien. Rusmisbrukere ble innlagt på forskjellige sykehus etter mislykkede forsøk med kunstig fremstilt heroin. De hadde istedet påført seg selv en selektiv hjernegift, MPTP, som ga Parkinsonlignende symptomer. Og, som i New York, fikk pasientene øyeblikkelig, men kortvarig hjelp av levodopa. En av dem var George Carillo.
Svensk transplantasjon
Under en kongress i Belgia hørte de amerikanske nevrologene om svenske forskere som hadde transplantert vev fra fostere inn i hjernen på eldre Parkinson-pasienter, men med begrenset hell. De ble enige om å prøve dette på George Carillo, siden hans hjerneceller var ødelagt av gift og ikke kronisk sykdom. Det ble et medisinsk gjennombrudd, for Carillo ble så bra at han bare ett år etter operasjonen kunne sykle rundt i hjembyen San Jose. Man hadde altså vist at det var mulig å reparere en skadet hjerne ved celletransplantasjon, og dermed reversere virkningen av Parkinson.
George Carillo før operasjonen
George Carillo etter operasjonen
Stamceller
Nye celler opereres inn i hjernen
Transplantasjonen i Sverige var et medisinsk eksperiment, og den terapeutiske behandlingen er ikke tilgjengelig for allmennheten. Å hente stamceller fra tiloversblevne eggceller eller fostere, er svært omstridt. Derimot er det åpnet for å bruke stamceller fra voksne individer, fra egen ryggmarg, hud eller kroppsfett. Men også dette er ennå på eksperimentstadiet.
Ved Universitetet i British Columbia arbeider man med hele åtte Parkinson-prosjekter. Et av dem bruker stamceller fra øyets netthinne, gitt av organdonatorer. De dyrkes til de blir i milliontall, og festes så til såkalte mikrobærere som leder dopaminproduserende celler til de skadede delene av hjernen.
Rotenon førte til Parkinson
Rotenonskadet fisk i Lærdalselva
Nå leter forskerne etter molekyler som ligner på den mislykkede heroinen, MPTP, i plante- og insektsdrepende midler. Man antar at både lufta, jordsmonnet og drikkevannet kan inneholde gifter som angriper cellene i hjernen. Slike molekyler finner man blant annet i det organiske insektmidlet rotenon. I Norge har rotenon blant annet vært benyttet til bekjempelse av lakseparasitt i mange vassdrag. Laboratorierotter som fikk rotenon intravenøst, utviklet en form for Parkinson som ligner mye på den MPTP ga. Å lære mer om likhetene mellom disse molekylene kan gi ny og viktig informasjon om hva som er årsakene til de fleste tilfellene av Parkinsons sykdom.
Pacemaker for hjernen
Pulsgenerator (1), ledning (2) og elektrode (3)
En elektronisk hjernestimulator blir nå operert inn under kravebeinet på flere og flere Parkinson-pasienter. Den aktiviseres med en magnet og sender pulser til elektroder i hjernen. Dermed blokkeres signalene som er årsaken til skjelvingen hos pasientene. Dette kalles Deep Brain Stimulation, forkortet DBS. Når dette virker, er det en helt fantastisk hjelp for pasienten. Men det er kun en behandling, ingen helbredelse. Pasienten må fortsatt ta medisiner, og DBS virker heller ikke like effektivt for alle.
Sendt på Schrödinger spesial 29. mai.