Jakter på DNA fra norsk seriemorder

For hundre år siden ble et skamfert kvinnelik funnet i de brannherjede ruinene av seriemorderen Belle Gunness' gård. Den gang trodde beboerne i La Porte, Indiana i USA at det var gårdens eier som hadde omkommet i brannen.

Hun het Belle Gunness, men var født Brynhild Paulsdatter Størseth og kom opprinnelig fra Selbu i Sør-Trøndelag. Belle blir regnet som en av verdens verste kvinnelige seriemordere, og det sies at hun tok livet av flere titalls personer før den tragiske brannen.

Makaber gravplass

Kort tid etterpå ble det klart at brannen trolig var en avledningsmanøver for å skjule spor, og ikke en tilfeldig tragedie. Mannskapene som kom til gården, fant nemlig ikke bare ett lik. Da de begynte å grave i ruinene, fant de levningene av de tre adoptivbarna til Belle og et titalls nedgravde lik.

Dermed var det klart at Belle Gunness var noe helt annet enn den gjennomsnittlige emigranten hun hadde framstått som. Hun var i stedet en kaldblodig morder som hadde lokket intetanende menn til gården sin, ranet dem, drept dem og foret grisene sine med likene.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Kom fra fattig husmannsplass

Den lille Brynhild Paulsdatter Størseth ble født 11. november 1859 i Selbu i Sør-Trøndelag og vokste opp på en fattigslig husmannsplass langt oppe i åsen over Størseth gård.

En historie i bygda sier at fattigjenta ble gravid med en av sønnen på en storgård, men at han ikke ville vite av henne på grunn standsforskjellene. Noen sier til og med at han utsatte henne for vold slik at hun aborterte. Dette kan ikke bekreftes, men er en av de mange mytene som finnes om henne.

Andre historier handler om livet hun levde etter brannen. For mange mener at det hodeløse liket ikke var Belle, men et tilfeldig offer hun hadde plassert i kjelleren sin for å kunne forsvinne ubemerket og starte et nytt liv et annet sted i USA.

Usikre tall

Trolig hadde hun forstått at den morderiske karrieren ikke kunne vare evig. For mange av hennes ofre var beilere som var lokket til gården gjennom kontaktannonser. Noen av dem var savnet av slektninger som også hadde begynt å lete. Dermed kan Belle ha følt at det var på tide å starte et nytt liv.

Hvor mange som endte sine dager på gården er uvisst. Anslagene varierer fra mellom 15 og 20 til godt over 40. Noen påstår til og med at hun kan ha drept opp mot 100 personer.

Skandinaviske ofre

Det som er sikkert, er at Belle drepte både sine barn og to ektemenn. I tillegg har et ukjent antall beilere samt et par gårdshjelpere forsvunnet i årene mellom 1900 og 1908 i Chicago og La Porte. Og de fleste av dem var norske.

- Hun levde jo i et norsk miljø og snakket og skrev norsk, forteller lokalhistoriker Torger Størseth. Han er selv fra Selbu og har forsket på Gunness i flere år.

- Avisene hun skrev i var skandinaviske, så noen av ofrene var nok svenske også, men om denne delen av historien er mye ukjent. Det vi vet er at de to ektemennene hennes var fra Buskerud. Mannen som regnes som hennes siste offer heter Andrew Helgelien og var fra Ål i Hallingdal. I tillegg vet jeg om noen trøndere og en fra Gudbrandsdalen, sier Størseth.

Få spor i Selbu

I Selbu finnes knapt noen spor igjen etter Belle Gunness. På husmannsplassen, der ikke en gang grunnmuren står igjen, finner vi et nedrevet skilt som forteller at Belle Gunness har bodd her. På bygdemuseet har de bare en bok liggende framme. Det eksisterer også et par votter som Belle skal ha strikket. Snart kommer også det nye utvandrermuseet som skal stille ut noen bilder av henne.

Noen mil unna, i Trondheim, finnes noen harde fakta om kvinnen. I en nedlagt ubåtbunker finner vi skolebøkene og kirkeboka hun ble registrert i.

Karakterbok og protokoller

Karakterene fra Innbygda skole viser for øvrig at hun var gjennomsnittlig i de fleste fag, med 3 og 2-, og lærerne har ikke hatt noen anmerkninger på oppførselen hennes. Bare ett fag skiller seg ut

- Hvis det er riktig som vi tror at karakterskalaen gikk fra 1 som bra og 5 som dårlig, så har hun 4+ i sang, og det var ganske dårlig, sier Jens Rønningen, rådgiver ved Interkommunalt Arkiv Trøndelag.

Statsarkivet har i tillegg protokoller som viser datoen da hun emigrerte, og at hun fikk den gjennomsnittlige karaktereren "God" til konfirmasjonen.

Leter etter DNA

Ved nyttår gravde forskere fra University of Indianapolis opp det hodeløse liket til kvinnen som ble funnet i brannruinen. De vil nå finne svaret på gåten Belle og få slått fast en gang for alle om det er mordersken selv eller en tjenestepike som lå i ruinene.

Planen til forskeren var å hente ut DNA fra det nedgravde liket og sammenligne det med DNA fra spytt avsatt på frimerker fra brev Belle sendte til sine ofre. De har sikret seg konvoluttene til brevene hun sendte til Andrew Helgelien, men så langt har det vist seg vanskelig å få hentet ut tilstrekkelige mengder DNA fra disse. Dermed når ikke forskerne sitt opprinnelige mål om å løse gåten Belle Gunness før hundreårsdagen for brannen. Trolig må de ty til andre kilder for å sikre seg gode nok DNA-spor etter kvinnen.

Løsning i Norge

Belle Gunness fikk etterlot seg ingen egne barn, men mer fjerne familiemedlemmer kan nå bli nøkkelen som kan løse mysteriet. Forskerne har vurdert å grave opp hennes søster som også emigrerte til USA. En annen og mer skånsom måte, kan være å finne mitokondrielt DNA fra levende slektninger i hjembygda.

Det vanlige DNAet i cellene våre arves fra både mor og far. Det blir dermed fort så utblandet at det er umulig å spore.

Det mitokondrielle DNAet (mitDNA) arves på en annen måte. Det overføres ublandet fra mor til datter og selv fjerne kvinnelige slektninger med en ubrutt morslinje vil derfor ha felles mitDNA.

Ublandet DNA

Tanken til forskerne er dermed at kvinner i morsslekten til Belle Gunness vil ha samme mitDNA som den virkelige Belle. Dersom hun virkelig omkom i brannen vil det hodeløse liket kunne sammenlignes med mitDNA fra slektninger i Norge.

For å klare dette, er de avhengige av å finne rene kvinnelinjer som stammer fra Belles mormor eller oldemor. Årsaken er at Belles mor bare fikk en sønn i tillegg til de to døtrene. Slekten etter broren er ikke kandidater for denne testen og søsteren hennes fikk også bare en sønn.

- Dette tror jeg ikke blir så alt for vanskelig, sier Størseth.

- Fram til nå har jeg ikke brukt tid på å finne fram til familietreet men det kan jeg ta en kikk på nå framover.

SE: Vil DNA-teste norsk seriemorder