Normal

Disse hormonene styrer amminga

En hel coctail av hormoner tar kontroll når babyen suger på moras bryst.

Amming

SE VIDEO: Å amme gjør mor til en lykkelig hormonbombe.

Etter fødselen er tiden inne for å amme. Men hvordan kommer det egentlig melk i brystene, og hvilke hormoner er det som påvirker mor i denne perioden?

Prolaktin, hormonet som lager melka

amming

Det er hormonet prolaktin som får brystet til å lage melk.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

Hormonet prolaktin får brystet til å lage melk og styrer mengden som kommer ut. Jo oftere barnet ammes, desto mer prolaktin frigjøres og enda mer melk produseres. Særlig ved nattamming når prolaktinet nye høyder, forteller ammeekspert Gro Nylander til NRK.

– De som ammer bruker ofte kort tid på å sovne, og det kommer av prolaktinet. Dette er viktig når mora blir vekt om natta, da klarer hun å sovne raskt igjen, sier hun.

Oksytosin, hormonet som får melka ut

Brystmelk

Hormonet oksytosin får melkekjertlene til å trekke seg sammen, og da kommer det mat ut til babyen.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

Mange tror at barnet suger ut melken av morens bryst, men det stemmer bare delvis, forteller Nylander. Når barnet suger på brystknoppen, frigjøres store mengder av hormonet oksytosin.

Gro Nylander

Gro Nylander er forfatter av en rekke bøker om mor og barn og var tidligere overlege ved kvinneklinikken på Rikshospitalet.

Foto: PER LØCHEN / Scanpix

– Hormonet får de små muskelkurvene rundt hver melkekjertel til å trekke seg sammen, så melken skvises ut. Denne utdrivingsrefleksen kan man blant annet se når barnet plutselig trekker seg vekk fra puppen, da spruter det melk rett ut, sier hun.

Oksytosin gjør også at hudtemperaturen øker på morens forside og bidrar til at barnet holder varmen. Det kalles «kjærlighetshormonet».

– Ved samleie slår litt av den samme effekten inn, man får roser på kinn og blir rødflammet på brystet, sier hun.

«Ammetåke-hormonet»

Oksytosin er også et av hormonene som går over til hjernen, og som bidrar til «ammetåka».

– Mammaen blir intenst opptatt av det nære, og mindre av store hendelser ute i verden, sier Nylander.

Nye undersøkelser publisert i Nature, har også vist hvordan oksytosin påvirker følelser.

– De viste blant annet skremmende ansikter til to grupper, en som hadde fått tilført oksytosin på forhånd og en kontrollggruppe. Mens de som ikke ble tilført hormonet reagerte med frykt, så man knapt utslag hos dem som hadde fått oksytosin, sier hun.

Lykkehormonet endorfin

mor ammer

Når barnet får mat av mammaen sin, stiger lykkehormonet endorfin gradvis.

Foto: Jørgen Leangen / NRK

Endorfin er kjent for å være «kroppens eget morfin», fordi det nesten alltid er til stede når man er i godt humør. Dette hormonet er også i sving i ammeperioden.

– Forsøk viser at beta-endorfin stiger gradvis de første 20 minuttene mens barnet får mat, sier Nylander.

Stresshormonet kortisol minker

Mother sleeping with baby

Mengden av stresshormonet kortisol synker i ammeperioden, og er med på å gjøre mammaen fornøyd og avslappet.

Foto: Petro Feketa / COLOURBOX

Kortisol er kroppens stresshormon, og under hver amming synker kortisolnivået.

– Det skal mye mer til for å stresse mammaen. Dermed er også lavt kortisol med på å gjøre henne fornøyd og avslappet, forteller Nylander.

Summen av disse hormonene er antagelig ansvarlig for at ammende kvinner har det bedre psykisk, mener ammeeksperten.

– En rekke undersøkelser viser at de oftere er i godt humør og sjeldnere deprimert. Ammingen gjør at de også får igjen figuren raskere og senere har lettere for å holde vekta, sier Nylander.