Ordboka er på mange måter et nybrottsarbeid. Fra før eksisterte det ingen ordbok mellom de skandinaviske språk og rumensk, som snakkes av 25 millioner mennesker. Boka bygger derfor delvis på tospråklige ordbøker til engelsk, tysk og fransk.
Sild og makrell
-Det er språket som strukturerer verden, og ikke omvendt, mener professor Arne Halvorsen ved Romansk institutt ved NTNU.
-Dessuten strukturerer de ulike språkene verden på hver sin måte, sier han, og nettopp der dukker de første utfordringene opp for en ordbokforfatter. Rumenerne finner f.eks. ingen grunn til å skille noe særlig mellom fiskeslagene sild og makrell, noe som kan høres utenkelig ut for en nordmann. Et annet eksempel er at man på rumensk har ulike ord for å beskrive en gammel gjenstand eller et gammelt menneske. Ordbokforfatteren sier seg derfor sterkt uenig i Storm P.s påstand om at "Hest heter "cheval" på fransk, og slik er det hele veien".
Takknemlighetsgjeld til Romania
Arne Halvorsen er professor i fransk
språk ved Romansk Institutt på NTNU. Likevel har han et helt spesielt forhold til det rumenske folket, deres kultur og ikke minst deres språk. Hans første møte med landet var i 1967, da han kom nedover for å undervise i norsk ved Universitetet i Bucuresti. For ham var landet eksotisk med sin beliggenhet mellom Vest-Europa og Orienten, samtidig som det lå solid plassert bak jernteppet.
Den første overraskelsen kom på flyplassen da han som gjest fra vesten ble desinfisert. På tross av den noe spesielle mottagelsen, skulle det første besøket utvikle seg til å bli et kjærlighetsforhold til dette landet.
-Den store opplevelsen var å oppdage hvor kunnskapsrike rumenerne er, både når det gjelder kunst, kultur og litteratur fra sitt eget land, og fra andre nasjoner. Det virker som om disse kunnskapene tilhører en del av den vanlige dannelse i mye større grad enn hva som er tilfelle her hos oss, tror Halvorsen.
Ordbok og ideologi
Som ordbokforfatter blir man nødt til å gjøre noen ideologiske valg underveis. Dermed er ikke forfatteren så usynlig i ordboka som man kanskje skulle tro.
Halvorsen hadde flere diskusjoner med sine rumenske språkkolleger hvorvidt han skulle ta med ord som avspeilet de 40 åra da diktatoren Ceausescu styrte landet med jernhånd. De rumenske forskerne var mot å ta med ord som "kollektivbruk", mens Arne Halvorsen mente at slike ord hørte med fordi de er med på å fortelle en del av Romanias historie. Derfor er ordet "colhoz" å finne i den rumensk-norske ordboka.
90 språk borte om 100 år?
Her i Norge ble rumensk nedlagt som studium for flere år siden. Nylig ble også polsk skrinlagt som universitetsstudium.
-Det er all grunn til å advare mot de norske universitetenes arroganse overfor de små språk i Europa, mener Arne Halvorsen. Samtidig er vi nærmest underkastende til alt som er engelsk-språklig. Halvorsen minner om at de mest pessimistiske språkforskerene mener at 90 av verdens språk kan være borte om 100 år som en følge av internasjonaliseringen og manglende språkbevissthet.
Det rike Norge synes ikke det er bryet verdt å tilby rumensk som universitetsstudium. I det lutfattige Romania har flere universitet norsk som et eget studietilbud. Studentene på dette faget er til og med fantastisk dyktige, opplyser Halvorsen.
Kanskje kan hans nye ordbok komme til nytte her, om ikke annet som utlånsbok på rumenske bibliotek. Boka koster nemlig 500 kroner. Det tilsvarer en halv månedslønn for en universitetslærer i Romania.
Kari Hustad,
Schrödingers katt torsdag 7. mars kl. 19.30