- Vi har hele femten tusen teleskop vi skal dele ut til norske skoleklasser, sier Andreas Jaunsen, daglig leder for Astronomiåret 2009.
Andreas O Jaunsen har mange teleskop å dele ut.
Foto: Arne Kristian Gansmo / NRKVerdensrommet er spennende, det er fullt av hemmeligheter, og kan virkelig gi inspirasjon til både fantasi og utforskertrang. Dessuten er det mye vi kan oppleve selv, rett og slett ved å se på stjernehimmelen. Og dette fenger barn og unge.
- Det er viktig å vite at vi er en del av stort univers, og det er jo en utrolig fasinerende tanke, sier Jaunsen til Schrödingers katt.
Astronomiåret 2009
I 1609 rettet Galileo Galilei, som første menneske, et teleskop opp mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet. 400 år etter er det tid for en markering, og det er i den forbindelse at norske skolebarn nå får muligheten til å speide ut i kosmos.
Visjonen for jubileumsåret er å stimulere til undring, interesse og fascinasjon over det vi ser og observerer på både dag- og nattehimmelen. Vi skal få muligheten til å gjenoppdage vår plass i universet, ikke minst gjennom egne observasjoner.
Men det finnes teleskoper som er adskillig mer avanserte enn de som deles ut til skolene:
Kepler
Et av høydepunktene i Astronomiåret er utskytingen av det svevende romteleskopet Kepler fra NASA, det skjer etter planen lørdag 07.mars 2009.
Fungerer oppskytingen og teleskopet som det skal, er planen at Kepler i de neste 3 - 4 årene kontinuerlig skal overvåke over hundre tusen stjerner, på jakt etter jordlignende planeter.
Kepler skal se etter sollignende stjerner, for det kan bety at det i den beboelige sonen fra disse stjernene, finnes planeter som har mulighet for å utvikle liv.
Teleskopet er laget spesielt for å registrere lysendringer, og fungerer som en lysmåler. Ved kontinuerlig å måle lysstyrken fra stjernene, vil en kunne registrere en svekkelse i lyset hver gang en planet passerer. Dersom dette skjer regelmessig, indikerer det planetens eksistens.
- Enkelt forklart kan vi si at dette blir omtrent på samme måte som når en flue flyr forbi en lyskaster, sier Jaunsen.
Astronomen Kepler
Mennesket har alltid vært nysgjerrig på verdensrommet.
Teleskopet Kepler som nå skal ut i verdensrommet, har fått navnet sitt etter den tyske vitenskapsmannen Johannes Kepler (1571-1630). Han var en av de første astronomene som hevdet at jorda går rundt sola. Og at planetene går i ellipsebaner med sola i det ene brennpunktet.
Johannes Kepler var den første til å beskrive nøyaktig hva som skjer med lyset etter at det kommer inn i et teleskop. Ikke så rart da at teleskopet Kepler med sitt høyteknologiske lysmålerutstyr har blitt oppkalt nettopp etter ham.
