Oppdag verdensrommet!

I løpet av Astronomiåret 2009 skal norske skolebarn få oppleve å se i et teleskop.

Animasjon av Kepler på vei ut i verdensrommet.
Foto: NASA

- Vi har hele femten tusen teleskop vi skal dele ut til norske skoleklasser, sier Andreas Jaunsen, daglig leder for Astronomiåret 2009.

Andreas O Jaunsen, astronom og daglig leder for Astronomiåret 2009

Andreas O Jaunsen har mange teleskop å dele ut.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Verdensrommet er spennende, det er fullt av hemmeligheter, og kan virkelig gi inspirasjon til både fantasi og utforskertrang. Dessuten er det mye vi kan oppleve selv, rett og slett ved å se på stjernehimmelen. Og dette fenger barn og unge.

- Det er viktig å vite at vi er en del av stort univers, og det er jo en utrolig fasinerende tanke, sier Jaunsen til Schrödingers katt.

Astronomiåret 2009

I 1609 rettet Galileo Galilei, som første menneske, et teleskop opp mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet. 400 år etter er det tid for en markering, og det er i den forbindelse at norske skolebarn nå får muligheten til å speide ut i kosmos.

Visjonen for jubileumsåret er å stimulere til undring, interesse og fascinasjon over det vi ser og observerer på både dag- og nattehimmelen. Vi skal få muligheten til å gjenoppdage vår plass i universet, ikke minst gjennom egne observasjoner.

Men det finnes teleskoper som er adskillig mer avanserte enn de som deles ut til skolene:

Kepler

Teleskopet Kepler
Foto: NASA

Et av høydepunktene i Astronomiåret er utskytingen av det svevende romteleskopet Kepler fra NASA, det skjer etter planen lørdag 07.mars 2009.

Fungerer oppskytingen og teleskopet som det skal, er planen at Kepler i de neste 3 - 4 årene kontinuerlig skal overvåke over hundre tusen stjerner, på jakt etter jordlignende planeter.

Kepler skal se etter sollignende stjerner, for det kan bety at det i den beboelige sonen fra disse stjernene, finnes planeter som har mulighet for å utvikle liv.

Teleskopet er laget spesielt for å registrere lysendringer, og fungerer som en lysmåler. Ved kontinuerlig å måle lysstyrken fra stjernene, vil en kunne registrere en svekkelse i lyset hver gang en planet passerer. Dersom dette skjer regelmessig, indikerer det planetens eksistens.

- Enkelt forklart kan vi si at dette blir omtrent på samme måte som når en flue flyr forbi en lyskaster, sier Jaunsen.

Astronomen Kepler

Mennesket har alltid vært nysgjerrig verdensrommet.

Mennesket har alltid vært nysgjerrig på verdensrommet.

Teleskopet Kepler som nå skal ut i verdensrommet, har fått navnet sitt etter den tyske vitenskapsmannen Johannes Kepler (1571-1630). Han var en av de første astronomene som hevdet at jorda går rundt sola. Og at planetene går i ellipsebaner med sola i det ene brennpunktet.


Johannes Kepler var den første til å beskrive nøyaktig hva som skjer med lyset etter at det kommer inn i et teleskop. Ikke så rart da at teleskopet Kepler med sitt høyteknologiske lysmålerutstyr har blitt oppkalt nettopp etter ham.

Vil du vite mer: Astronomiåret 2009

Les også: 400 år med teleskop

Les også: Galileoskopet

NRKs magasin om romfart og astronomi

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)