De siste femti årene har olje vært menneskehetens desidert viktigste energikilde, nær 40 prosent av verdens energibehov dekkes av denne typen fossilt brensel. Utvider vi bildet ser vi at vi får nesten all energien vår, nær 86 prosent, fra kull, olje og gass.
Fra Statoils oljeraffineri på Mongstad seiler det daglig tankere på 300 000 tonn. Verdien av lasten i bare ett slikt skip er nesten en milliard kroner.
Naturens energilager
Petroleumsprodukter er molekyler som i hovedsak er laget av hydrogen og karbon. Slike hydrokarboner er naturens måte å lagre energi på. I de ca tre milliarder årene det har vært liv på kloden har fotosyntesen bundet opp åtte trilliarder tonn organisk karbon i jordskorpa.
Dette er et nærmest uforståelig tall. Men for å anskueliggjøre mengden vil en tilsvarende mengde mennesker på jordkloden, dekke hele jorda av et lag med folk som stod tettere enn på T-banen i Tokyo. Og vi ville hatt 20 slike lag med mennesker som stod på skuldrene til hverandre.
Umulig å bruke alt
Skulle vi brent alt det lagrede karbonet, ville vi ikke rukket svi av mer enn seks prosent, før alt tilgjengelig oksygen i atmosfæren var borte.
Nå anslås det imidlertid at bare mellom en prosent og en promille av dette karbonet kan brukes av oss mennesker som en energiressurs. Men også dette er anselige mengder som vi altså kan grave eller suge ut av jorda i form av kull, olje eller gass.
Slutten nærmer seg
Mongstad
Foto: StatoilHydro / Øyvind HagenNoen sier at oljen i beste fall kan vare i hundre år til. I tilegg har vi allerede brukt olje omtrent like lenge.
I 1956 fremsatte den amerikanske geofysikeren Marion Hubbarts en teori for hvordan utviklingstakten for ulike oljeressurser ville utvikle seg. Teorien kan anskueliggjøres i form av en kurve med en kul på midten.
Når vi begynner å bruke olje, vokser forbruket raskt. Vi bruker stadig mer, fortere og fortere, helt til det begynner å bli for lite olje. Da blir olje så dyrt, at vi bruker mindre og mindre. I ettertid ser vi at den nordamerikanske oljeproduksjonen nesten nøyaktig fulgte kurven Hubbart beregnet med en topproduksjon i 1970.
Produksjon i Nordsjøen
Plotter vi inn de årlige oljeproduksjonstallene for Nordsjøen, ser vi at også disse følger en hubbartkurve med en topp i år 2000. Nå er den på vei nedover og det vil bli produsert mindre og mindre olje i Nordsjøen til det er helt slutt om 20 - 30 år
Det er vanskelig å få oversikt over verdens samlede oljereserver, og dermed kan en ikke uten videre sette opp en hubbartkurve. Ulike beregninger spriker likevel ikke veldig mye, og flere studier har pekt på ett og samme år der oljeproduksjonen når sin topp og må snu enten vi vil det eller ikke. Nemlig år 2007, altså i år.
Det er dermed helt klart at vi må bort fra olje som vi er så avhengig av. Vi må finne gode løsninger, og de må vi finne nå.
