Tidligere forskning har vist at risikoen for hjerneblødning etter keisersnitt er like høy som ved bruk av sugekopp. Men ny forskning gjort av Karolinska institutet i Sverige viser dette ikke stemmer, skriver SVt.no.
– Vår studie viser at risikoen er dobbelt så stor ved forløsning med sugekopp sammenlignet med vanlig vaginal forløsning, og at keisersnitt ikke medfører noen høyere risiko, sier dosent Cecilia Ekéus ved instituttet.
Vakuumekstraksjon skjer ved at en sugekopp festes på barnets hode og, i tillegg til at moren selv presser på, bidrar til å raskere trekke barnet nedover og ut. Seks prosent av alle fødende i Norge blir forløst ved hjelp av vakuumekstraksjon.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Få studier
Bruk av sugekopper kan i tillegg også medføre andre hjerneskader og kramper. Den risikoen like høy som ved keisersnitt. Derfor ser forskerne først og fremst på en kobling mellom sugekopper og hjerneblødning.
Det finnes mange grunner til at man bruker sugekopper under fødsler. Metoden benyttes for eksempel når barnet ikke har det bra og må forløses raskere. Derfor er både sugekopp og keisersnitt metoder som benyttes for å redde liv.
– Det er overraskende at det er så få studier som fokuserer på konsekvensene av forløsning med sugekopp når nesten ti prosent av alle fødsler ender med sugekopp, sier Ekéus.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Vil forebygge
Hun understreker at det dreier seg om en sjelden komplikasjon. På litt under tolv år fant forskerne 166 tilfeller av barn som har fått hjerneblødning etter å ha blitt født ved hjelp av sugekopper.
– Men hjerneblødning er alvorlig og kan føre til store komplikasjoner. Derfor er det veldig viktig å forebygge, sier den svenske dosenten.
Ekéus mener at forskningen ikke tilsier at bruken av sugekopper bør opphøre, men heller at man skal være klar over farene og at metoden skal tas i bruk med forsiktighet.
– Risikoen for hjerneblødning er spesielt stor hos korte kvinner med store barn, sier hun.
