Magne Høgberget (t.v.) fant fiskeøgle-hodet. Foto: NRK
Den hadde et oppdrag, den lille gruppa som midt i august slo leir ved foten av Janus-fjellet, satte opp snublebluss for isbjørn og la i vei oppover fjellsida med hakke og spade og pakke på pakke med gips. Oppdraget var spennende nok. Skjelettet av en svaneøgle skulle berges for ettertiden. Og svaneøgla lå der den skulle ligge, med ryggsøyla og en luffe godt bevart i den søndersprengte skiferen. Men mens utgravingene gikk sin møysommelige gang, begynte en av ekspedisjonsdeltakerne, Magne Høgberget, å kikke nærmere på en ansamling av knokkelrester litt lenger borte. Han pirket litt i bakken, oppdaget flere knokler og satt etter hvert med en sensasjon foran seg. Hodet av en fiskeøgle - aldri tidligere sett på Svalbard.
Slik så fiskeøglehodet ut da det ble funnet. Foto: NRK
Som en stor fisk
Da den svømte omkring i havet, så fiskeøgla mest ut som en stor delfin. Hodet som ble funnet er en meter langt, med store kjever og lang snute. Kroppen har vært rundt sju meter lang, den har levd i havet og spist blekksprut.
- En hittil ukjent art, mener Jørn Hurum. Foto: NRK
Fra de fiskøglene som er funnet andre steder i verden vet man at de fødte levende unger, fordi skjelettet av ungen er funnet inni skjelettet av den voksne øgla. Jørn Hurum mener øgla som ble funnet på Svalbard i august må være en hittil uoppdaget art av fiskeøgle, siden den ble funnet så lang fra andre kjente øglefunn, blant annet i Tyskland, England og Sibir. Og siden det er et hode som ble funnet, vil det antagelig være mulig å finne svaret, siden det bare er ved hjelp av et hode det går an å artsbestemme øglene helt nøyaktig.
Nøyaktig datering
Det er rundt 160 millioner år siden den levde, i det som kalles Jura-tiden. Men dateringa skal bli mye mer nøyaktig enn som så. For samtidig med at øglehodet ble gravd ut, passet Hans Arne Nakrem på å ta prøver av skiferen i de samme lagene som hodet ble funnet i. Der vil han finne ørsmå fossiler av dinoflagellater som levde i havet samtidig med fiskøgla. Dinoflagellatene er mikroskopiske alger som er fossilisert i tusentall i den gamle havbunnen. De er godt kjent, og ved å studere artssammen-setninga av dinoflagellater, og sammenligne med sammensetninga andre steder i verden hvor man kjenner alderen på fossilene, kan Nakrem etter hvert si temmelig nøyaktig hvor gammelt fiskeøglehodet er.
- Vi kan fastslå alderen med en feilmargin på en halv til en million år. Det høres kanskje ikke så nøyaktig ut, men når vi vet at det er snakk om rundt 160 millioner år så er ikke en million så verst, sier Nakrem. Han er paleontolog ved Geologisk Museum og spesialist på slike mikro-organismer.
Puslespill av bein
Her er hodet pakket inn i gips og blir båret bort. Foto: NRK
Da fiskeøgla døde, sank den til bunns og ble langsomt dekket av sand. Nå lå den høyt oppe i ei fjellside, cirka en halv meter under bakken, og sanda som dekket den, hadde blitt til stein, Men steinen var sprengt i stykker av frosten og kunne fjernes med hakke og spade. Øglehodet ble pakket inn i gips og tatt med til Geologisk Museum i Oslo. Der skal den ligge og tørke i et halv års tid. Når gipspakken er tørr nok, begynner et enormt puslespill. Frosten har også sprengt øgleknoklene i ørsmå biter, men de ligger tross alt etter hverandre. Jørn Hurum regner med at det kommer til å ta rundt tre måneder å rense bitene og lime dem sammen igjen.
Skattkammer
Skjelettet av en svaneøgle var funnet tidligere. Foto: NRK
Etter hvert fikk den golde skråninga ved Janusfjellet et nesten mystisk skjær. Med bare få meters mellomrom ble det funnet tre godt bevarte skjeletter. Var det hit øglene kom for å dø? Det var det ikke, det er nemlig flere millioner års aldersforskjell på svaneøgla og fiskeøgla. Jørn Hurum mener likevel at stedet er så spesielt at det bør få en helt egen status.
- Det er helt klart et rikt område, det begynner å ligne på de beste lokalitetene på verdensbasis. Det kan bli veldig viktig for forskning, og det er synd hvis knoklene blir plukket fra hverandre av enkeltpersoner som er på souvenir-jakt, sier Jørn Hurum.
Hør mer om øglefunnene på NRK P2 (radio): Hvem eier egentlig øglene som er funnet på Svalbard, og er det fritt fram for hvem som helst å dra dit og grave fram unike fossiler fra førhistorisk tid? Verdt å vite på NRK P2 fredag 3. september klokka 12.03.
Se også Verdt og vites artikkel om Kjempeøgle funnet, ny for vitenskapen.
Se videoinnslaget her:
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 2. september 2004.