NRK Meny
Normal

Nytt brystkreft-gen funnet

Forskere har gjort en ny kobling mellom et bestemt gen og den mest aggressive formen for brystkreft. Funnet er solid, mener norsk ekspert.

Mammografi

Hvert år rammes rundt 2000 kvinner i Norge av brystkreft.

Foto: Lise Åserud / Scanpix

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

Professor Anne-Lise Børresen-Dale

– Studien kommer fra en sterk gruppe og er meget solid, sier professor Anne-Lise Børresen-Dale, men legger til at mer forskning trengs.

Foto: Universitetet i Oslo

Forskere ved Wellcome Trust Sanger Institute mener å ha identifisert et gen som er svært aktivt i en type aggressiv brystkreft, såkalt basal-lignende brystkreft. 15-20 prosent av brystkreftpasienter har denne typen kreft. Genet heter BCL11A.

Forskerne har undersøkt gener hos 3000 pasienter, og funnet at genet er svært aktivt i omtrent åtte av ti med basal-lignende brystkreft. Fra før kjenner man bare til en håndfull genavvik som er knyttet til utviklingen av basal-lignende brystkreft.

I tillegg gjorde de forsøk med både museceller og menneskeceller.

– Studiene våre av menneskeceller markerte tydelig BCL11A som et gen som driver utviklingen av basal-lignende brystkreft. Vi viste også at det å legge til et aktivt BCL11A-gen fra menneske til en brystcelle fra menneske eller mus, i laboratorium, fikk disse cellene til å oppføre seg som kreftceller.

Det sier Walid Khaled, en av forskerne bak studien, fra Wellcome Trust Sanger Insitute og Department of Pharmacology ved University of Cambridge, i en pressemelding.

Solid, men vil ta tid

Anne-Lise Børresen-Dale er en av Norges fremste brystkreftforskere og leder en forskergruppe som forsker på brystkreftgener.

Hun sier at man ikke kjenner til så mange gener som er aktive i denne typen brystkreft. Hun sier også at studien til forskerne som har identifisert BCL11A-genet er god.

– Studien kommer fra en sterk gruppe og er meget solid. Den viser at proteinet som dette genet koder for har en viktig rolle i utvikling av basal-lignende brystkreft.

Men funnet av genet kommer ikke brystkreftbehandlingen til gode med det første.

– Det trengs mye mer forskning for å forstå hvordan man kan utnytte dette i behandling av pasientene, men det blir en viktig markør å ta hensyn til når man gjør nye studier, sier Børresen-Dale til forskning.no.

Blant annet kan det kanskje brukes for å videre dele inn pasientene med den typen kreft som det her gjelder, i flere kategorier, i studier hvor man prøver ut ny terapi, for eksempel immunterapi, tror hun.

Gentesting for brystkreft

Angelina Jolie

I 2013 gikk Angelina Jolie ut og fortalte at hun hadde fjernet brystene, grunnet aggressiv kreftfare. Det skapte økt oppmerksomhet om brystkreft og fikk mange til å oppsøke lege. (Til venstre skuespiller Angelina Jolie, til høyre illustrasjon av brystoperasjonsarr).

Foto: Scanpix/NRK

Det kan være både smertefullt og nyttig å få vite at man genetisk er spesielt utsatt for alvorlig sykdom.

I 2013 gikk den amerikanske skuespilleren Angelina Jolie ut offentlig og fortalte at hun hadde fjernet begge brystene fordi en gentest avslørte at hun var bærer av et slikt gen, BRCA-1.

I månedene som fulgte, økte henvisningene til slike gentester til Oslo Universitetssykehus med 70 prosent. Ett år etter fikk sykehuset fremdeles 50 prosent flere slike henvendelser, enn før nyheten om Jolies avgjørelse.