Hopp til innhold

Forskere får etterlengta svar på stjernemysterium etter 120 år

Astronomer mener gjennombruddet er revolusjonerende og kan gi nye svar om vår egen galakse.

Det å stirre opp mot stjernehimmelen en skyfri kveld kan gi enhver ro i sjela.

Men lyset fra de skinnende prikkene der oppe, er også en svært viktig kilde til informasjon.

Lysvariasjonene fra ei stjerne kan nemlig gi svar på dens alder, hva den er laga av og hvilken temperatur den holder.

I dag vet vi en del om stjernehimmelen, men det er spesielt ei gruppe som har skapt hodebry for forskere i lang tid.

Disse kalles Delta Scuti-stjerner, og er det som kalles variable stjerner. Den første av sitt slag ble identifisert i år 1900.

Galaksen Melkeveien

ILLUSTRASJON AV MELKEVEIEN: Flere av Delta Scuti-stjernene finner vi i vår egen galakse.

Foto: Nasa

Gjennombrudd

Delta Scuti-stjernene roterer hurtig og blinker tilsynelatende uregelmessig. Dette har ført til at forskerne har hatt problemer med å tolke lyset som kommer fra disse stjernene.

Astrofysiker Sven Wedemeyer ved Universitetet i Oslo, forklarer det slik:

Det er litt som å stå i et rom der mange snakker samtidig. Det blir vanskelig å skjønne hva alle sier. Det blir et uforståelig bråk hvis man ikke lytter nøyaktig nok. Slik er det også med variasjonene i stjernenes lys.

Men nå, etter 120 år, har astronomene fått etterlengtet svar. De kaller det selv et revolusjonerende gjennombrudd, og får støtte av astrofysiker Wedemeyer.

– Dette er oppsiktsvekkende, sier han til NRK.

System i et stort kaos

Ei internasjonal forskergruppe har nemlig klart å finne et system blant 60 av Delta Scuti-stjernene. Ved hjelp av NASAs romteleskop TESS, har de funnet et regelmessig lysmønster som er likt for dem alle.

Med denne regelmessigheten kan vi sammenligne dem med teoretiske modeller – noe vi aldri har klart tidligere. Det forteller forsker på prosjektet, Simon Murphy til tidsskriftet Nature.

På samme måte som geologer lærer mer om jordas indre via jordskjelv, kan astronomer få svar ved å studere innsiden av stjernene.

Inne i stjernene er det lydbølger. Disse bølgene har ulik hastighet og til sammen lager de en pulserende frekvens.

Lysvariasjonene kommer som følge av disse frekvensene. Og for første gang har forskerne klart å skille dem fra hverandre.

Ved hjelp av NASAs romteleskop TESS, som har studert mange tusen stjerner over lang tid, har de nå klart å se det samme lysmønsteret i 60 delta Scuti-stjerner

LYDBØLGER: Inne i stjernen finnes det lydbølger i ulike frekvenser. Disse lydene er ikke hørbare for oss mennesker, men fører til at lysstyrken fra stjernen varierer. Illustrasjon av Dr. Chris Boshuizen, Dr Simon Murphy og Professor Tim Bedding.

120 millioner år gammel

I løpet av kort tid har gruppa av astronomer klart å bruke dataene for å finne nyttig informasjon. De har klart å regne ut alderen til en av Delta Scuti-stjernene.

Den har fått navnet HD 31901, og er en del av ei stjernegruppe i vår egen galakse.

Forskerne anslår at den er rundt 120 millioner år gammel. Før trodde man at den var nærmere en milliard år gammel.

Astrofysiker Sven Wedemeyer sier dette er svært viktig arbeid.

– Det er viktig å kjenne alderen til stjerner, for da får man også vite noe om hvordan stjernesystemene har utviklet seg over tid. Disse dataene gir oss mulighet til å lære mer om vår egen galakse, sier han.

Astrofysiker, Sven Wedemeyer.

OPPSIKTSVEKKENDE: Astrofysiker Sven Wedemeyer er kjent med problematikken rundt Delta Scuti-stjernene. Han sier gjennombruddet er veldig viktig.

Foto: Universitetet i Oslo