Nye planeter, NASA-kutt og russisk skuffelse

Ekspertene oppsummerer astronomiåret 2011 - høydepunktene, skuffelsene og overraskelsene.

Kepler 22b (Artist's Concept)

Oppdagelsen av Kepler 22b var høydepunktet for mange astroeksperter i 2011.

Foto: NASA Kepler Mission/R. Hurt (SSC

2011 går mot slutten, noe som betyr to ting - jul og årsoppsummeringer.

I løpet av astronomi- og romfartsåret 2011 har vi sett en æra bli avslutta da romferga Atlantis landa for aller siste gang i juli. Samtidig kan oppdagelsen av planeten Kepler-22b vise seg å være starten på en ny, og ekstremt spennende, epoke.

I tillegg har vi feira femtiårsjubiléet for bemanna romfart - 12. april ble Jurij Gagarins pionérferd behørig markert.

Vi har fått med oss et knippe særdeles kompetente astroeksperter til å oppsummere et år som har vært begivenhetsrikt - også utenfor vår egen lille klode.

Kepler 22b er årets høydepunkt

Finnes det liv på andre planeter? Spørsmålet mister ikke sin aktualitet selv om astrofysikere flest er ganske sikre på at svaret er "ja". Vi har nemlig ikke funnet noe enda.

Kepler

Kepler-teleskopet ble skutt opp i mars 2009, og har funnet mer enn 1200 eksoplaneter.

Foto: NASA

For få uker siden ble eksoplaneten Kepler 22b oppdaga. Den beveger seg rundt en sollignende stjerne 600 lysår fra oss, er 2,4 jordmasser og har en overflatetemperatur på 22C°.

– Dette gir muligheter for biologisk liv, sier astrofysiker Kaare Aksnes - den eneste nordmannen som har fått en asteroide oppkalt etter seg.

Han trekker frem oppdagelsen av Kepler 22b som årets fremste astrohøydepunkt.

Riksastrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard er enig i at Kepler-teleskopets mange funn, og da særlig det sistnevnte, er det mest spennende som har skjedd i år.

– Det er vel ingen vitenskapelige spørsmål som er større enn spørsmålet om det finnes livsformer andre steder i rommet enn på vår planet. Årets oppdagelser bringer oss et skritt videre mot svaret.

Astrofysiker Jan-Erik Ovaldsen stemmer i:

– Noe av det meste spennende med 2011 har vært den eksplosive økningen i antall kjente planeter rundt andre stjerner. Kepler har funnet over 1200 såkalte eksoplaneter, og flere vil følge.

Vann på Mars

Romteleskopene leter ikke bare etter liv, men også etter forutsetninger for liv. En av de viktigste vi vet om er vann.

Ødegaard trekker fram årets oppdagelse av mulig flytende vann på Mars som svært viktig.

Tidligere i desember ble det - på samme planet - funnet et gipslignende mineral som felles sakte ut i vann, noe Aksnes mener er et av årets mest spennende funn.

– Det viser at vann en gang må ha eksistert over lang tid på planeten, noe som har åpna muligheten for utvikling av primitivt liv, sier han.

Det er nok noen år til vi får sjekka vannbeholdninga på Mars ved hjelp av astronauter, men forberedelsene er uansett i full gang.

4. november avslutta seks testastronauter et 520 dager langt isolasjonsprosjekt og simulering av Mars-reise.

Testresultatene er fortsatt ikke klare, men foreløpig ser det ut som om forsøket har vært vellykka.

Mars500

De seks testastronautene i Mars500-prosjektet møtte tidligere i år en fiktiv utgave av Den røde planet.

Foto: ESA

Måner og mørk materie

Måneoppdagelser står også høyt i kurs når ekspertene skal oppsummere årets høydepunkter.

I sommer ble Plutos fjerde måne fanga av romteleskopet Hubbles, noe Aksnes trekker frem når årets astrohendelser skal oppsummeres.

– Månene kan være resultatet av en kollisjon mellom Pluto og et annet objekt. Muligens er miniplaneten omsverma av partikler som kan være en trussel for romsonden New Horizons som ankommer Pluto i 2015, forklarer han.

Ødegaard synes oppdagelsen av at Jorda på et tidspunkt kan ha hatt to måner også gjør seg fortjent til å nevnes.

– Dette gjør Månens tilblivelse enda mer spektakulær og interessant enn man til nå har trodd. I tillegg viser det seg at dobbeltplanetsystemer som Jorden/Månen er vanligere enn antatt. Dette er viktig for mulighetene for livsformer andre steder.

Ovaldsen fremhever at årets viktigste fysikkpris gikk til de riktige personene.

– En av de hyggelige overraskelsene i 2011 var også at Nobelprisen i fysikk gikk til astronomer for oppdagelsen av mørk energi.

Russisk skuffelse

Phobos-Grunt

Phobos-Grunt ble ikke den suksessen Russland hadde håpa på.

Foto: Roscosmos / Illustrasjon

Selv om året har bydd på en rekke høydepunkter, har ikke alt gått etter planen. Russerne avslutta et problematisk 2011 (2010 også, for den del) med ei mislykka oppskyting.

Romsonden Phobos-Grunt skulle i utgangspunktet myklande på Mars' innerste måne Phobos, men sonden kom ikke engang ut av parkeringsbanen rundt Jorda.

Både Ødegaard, Aksnes og Ovaldsen trekker fram den tidligere romfartstormaktens mislykka langdistanseoppdraget som en av årets skuffelser.

Russerne fikk likevel med seg noen hyggelige øyeblikk fra 2011, selv om det som fikk mest internasjonal oppmerksomhet var basert på gamle bravader.

12. april markerte romfartsinteresserte verden over at det var 50 år siden Vostok I tok Jurij Gagarin i bane rundt Jorda i løpet av 108 grensesprengende minutter.

«Jeg ser Jorda. Den er så vakker» – de første ordene som ble ytra i verdensrommet - fikk sin renessanse denne aprildagen, et halvt århundre etter at sovjeterne hadde bana vei ut i rommet.

Jurij Gagarin ble det første menneske i verdensrommet.

Bare 27 år gammel brøyt Jurij Gagarin en voldsom barriere, og ble første menneske i verdensrommet.

Fortsatt ikke liv på mars

Knut Jørgen Røed Ødegaard uttrykker også en skuffelse av det mer generelle slaget, over et gjennombrudd som lar vente på seg.

– For to år siden antydet forskere at man snart kunne sitte med bevis for livsformer på Mars. Siden har vi ikke hørt noe.

Ovaldsen er skuffa over de dramatiske kuttene i NASAs astrofysikkprogram. De har gitt opp gravitasjonsbølgedetektoren LISA, og neste generasjons røntgensatellitt International X-ray Observatory.

– I tillegg har republikanerne i Representantenes hus nesten lyktes med å ta livet av James Webb Space Telescope som på et vis er arvtageren til det berømte Hubble-teleskopet.

Oppskytinga av teleskopet er nå utsatt til 2018, og de påløpte kostandene øker stadig.

Året da romfergene ble pensjonert

2011 skulle også bli året der NASAs tredve år lange romfergeprogram ble avslutta. 21. juli landa Atlantis på Kennedy Space Center for aller siste gang.

Fem romferger ble brukt i programmet. Discovery, Atlantis og Endeavour gjennomførte sine siste turer i løpet av 2011, og er nå degradert til museumsgjenstander.

Challenger og Columbia ble ødelagt under oppdrag i henholdsvis 1986 og 2003, tilsammen 14 astronauter mista livet.

Det var likevel de gode minnene som sto i fokus da Atlantis ble sendt opp for siste gang.

– Nå skal vi mimre og være stolte av hva vi har fått til i løpet av de siste 30 åra, sa Atlantis' fartøysjef Chris Ferguson ta det massive romfartskapittelet ble avslutta i sommer.

Romferjen Atlantis lander

Atlantis lander i Florida - en æra er over.

Foto: STEVE NESIUS / SCANPIX

Nysgjerrig på Mars

Mars500, vann på Mars, leting etter liv på Mars - Den røde planetene virker stadig mer tilgjengelig.

6. mars neste år skal NASAs romsonde Curiosity etter planen lande på Mars med et biologieksperiment som skal lete etter bevis på at det kan ha eksistert liv under planetens overflate.

Curiositys leteaksjon blir av alle tre ekspertene fremheva som noe de er spent på i 2012.

– Curiosity er den desidert største og mest avanserte robotbilen som noensinne er fraktet til Den røde planet. Krysser fingrene for en vellykket landing. Den kan trenge lykkeønskninger, for veldig mange marsferder har gått i vasken opp gjennom årene, sier Ovaldsen.

Ødegaard sier at det garantert kommer mange spennende oppdagelser i 2012, i og med at vi har et rekordstort antall romsonder og kraftige teleskoper i sving.

– Men Curiositys landing i august kan åpne en ny æra i letingen etter spor av liv på Mars, presiserer han.

Roboten Curiosity

Forventningene til Curiosity er høye - det er den største og mest avanserte robotbilen som noen gang har blitt frakta til Mars.

Foto: NASA/JPL

Venus-passasje i juni

Ødegaard trekker fram 6. juni som en dag å huke av i kalenderen for alle astronomiinteresserte, da inntreffer noe så sjeldent som en Venus-passasje.

– Dette er den siste gangen noen som lever på kloden i dag kan regne med å se Venus foran solskiven. På grunn av sin sjeldenhet og historiske betydning er Venus-passasjer unike som himmelfenomener.

Han påpeker at det ligger mye symbolverdi i dette i og med at vi får demonstrert metoden som med størst sannsynlighet kan gi oss bevis for livsformer på fjerne kloder, nemlig planetpassasjemetoden.

– Det er denne metoden Kepler bruker til å finne jordlignende eksoplaneter i beboelig sone. Oppfølgninger fra bakken kan gi oss bevis for fritt oksygen/ozon som i tilfelle vil være sterkt bevis for livsformer. 6. juni neste år demonstrerer naturen denne metoden for oss.

Astronomisk kunst

Romteleskop som Kepler og Hubble er viktige redskaper for astronomer, for å si det veldig forsiktig.

Men du trenger ikke være astronerd for å sette pris på bildene som kommer herfra, noe 2011 har gitt oss utallige bevis på.

Med disse visuelle godbitene takker vi i NRK.no - Vitenskap og teknologi for astroåret 2011, og innrømmer glatt at vi er spent på hva vi skal få lov til å skrive om i 2012.