NRK Meny
Normal

Ny VM-ball best i aerodynamikk-test

Fysikere går vitenskapelig til verks for å finne ut hvilken fotball som er best.

Neymar

For å vinne sitt sjette VM-gull er Brasil sannsynligvis avhengig av at Neymar og Brazuca-ballen kommer godt overens.

Foto: EVARISTO SA / Afp

Hvordan oppfører årets VM-ball seg i lufta? Var Jabulani-ballen fra VM i 2010 så ille som alle skulle ha det til? Og hvordan klarer de gamle fotballene seg mot de moderne variantene?

For å få svar på dette tok to fysikere fra University of Tsukuba, Sungchan Hong og Takeshi Asai, med seg fem forskjellige fotballer inn i et laboratorium utstyrt med vindtunnel og sparkerobot.

Se video av testen nederst i saken.

«Den verste ballen noensinne»

Det er ikke veldig mange år siden alle fotballer var tilnærma like - 32 fem- eller sekskanta biter sydd sammen til en ball.

Adidas, som har laga de offisielle VM-ballene siden Mexico-VM i 1970, sverga til den tradisjonelle varianten helt fram til VM i Tyskland i 2006 – da lanserte de Teamgeist-modellen som bare besto av 14 biter.

I VM i Sør-Afrika i 2010 ble Jabulani-ballen utsatt for massiv kritikk. «Som en badeball», sa Spania-keeper Iker Casillas. «Umulig å kontrollere», mente serbiske Nemanja Vidic. Daværende England-trener Fabio Capello konkluderte med at det var «den verste ballen noensinne».

I årets VM heter den offisielle ballen Adidas Brazuca, en ball som er satt sammen av bare seks deler – det er også ballen som gjør det best i Hong og Asais test.

ball

Hong og Asais rapport viser med all tydelighet at det er tydelige forskjeller mellom ballmodellene. Brazuca - a og b (6 lapper), Cafusa - c og d (32 lapper), Jabulani - f (8 lapper), Teamgeist 2 - g og h (14 lapper), og Moltens Vantaggio-modell - i (32 lapper).

Foto: Sungchan Hong & Takeshi Asai

Sømmenes betydning

En tradisjonell fotballs mange og jevnt fordelte likedane lapper gjør at disse ballene ikke har noen bestemt retning - det spiller liten rolle hvordan de ligger i forhold til luftstrømmen..

De nye modellene er derimot mindre symmetriske og har færre, men lengre, sømmer – noe som er med på å styre hvordan lufta rundt ballen oppfører seg.

– Tenk deg luft som flyter rundt en helt glatt kule. Foran glir den ganske glatt, bak er det turbulens. Hvor begynner turbulensen? Det avhenger blant annet av overflaten til ballen, forklarer fysiker Bjørn Hallvard Samset til NRK.no.

Ballene med store lapper kan i noen orienteringer se helt glatte ut i lufta, mens lufta i andre orienteringer kan bli turbulent av å støte på en søm..

– Det får konsekvenser for stabiliteten, noe forskerne i det nye studiet ser veldig tydelig i målingene. I tillegg betyr asymmetrien at ballen kan få mer turbulens på den ene siden enn den andre, og da får vi Magnus-kraft og bevegelse mot siden - selv om ballen kanskje ikke skrur.

Magnus-kraften er grunnen til at roterende objekter forandrer bane – ballen er glattere for lufta på den siden som skrur med luftstrømmen.

Vindtunnel og sparkerobot

Hong og Asai testa fem forskjellige baller – Adidas-modellene Brazuca (6 lapper), Cafusa (32 lapper), Jabulani (8 lapper), Teamgeist 2 (14 lapper), og Moltens Vantaggio-modell (32 lapper).

I vindtunnelen så de hvordan ballen oppfører seg i lufta: Hvordan den oppfører seg i det den bremser opp – i det skruen «tar tak i ballen», og hvordan lappenes orientering påvirker ballens reaksjon på vind.

– Så lenge ballen flyr fort så betyr det ikke så mye om den skrur. Når det blir mer turbulens bak, så får skruen det til å bli mer turbulens på den ene siden. Da bremses denne siden mer, og ballen skifter retning, sier Samset.

Discovery ser nærmere på Jabulani-ballen:

Ved hjelp av en sparkerobot som gjenskaper samme type spark gang etter gang - 30 meter i sekundet, 25 meter fra mål - fikk de sett nærmere på betydningen av ballens orientering før sparket.

Kan to likedane spark føre til at ballen havner på forskjellige steder avhengig av sømmenes retning? Svaret viste seg å være ja.

Brazuca best – Jabulani verst

Kickrobot

Sånn ser en sparkerobot ut.

Foto: University of Tsukuba

Testen gir ikke den tidvis utskjelte Jabulani-ballen noe omdømmeløft å snakke om.

Den kommer i sum dårligst ut av alle, verst med tanke på forutsigbarhet i lufta, men heller ikke godkjent når det gjelder variasjon knytta til ballorientering under sparkerobottesten.

I den andre enden av skalaen finner vi årets VM-ball. Brazucaen, som ifølge Physorg skal ha tre ganger så dype sømmer som andre Adidas-modeller, hadde minst spredning på sparkerobottesten, tett etterfulgt av den tradisjonelle 32-lapp-ballen.

VM-ballen hadde også den mest forutsigbare oppførselen i vindtunnelen. En ting som er verdt å merke seg er at oppbremsingspunktet – overgangen mellom laminær og turbulent luftstrøm rundt ballen på vitenskapspråk – var mer markert, og kom ved en lavere hastighet enn det vi er vant til å se.

Det vil kunne gi seg utslag i at ballen begynner å skru på et senere tidspunkt enn hva tilfelle er med andre baller, og at den forandrer retning kjappere når den først skrur.

Den tradisjonelle Molten-ballen kom nærmest Brazucaen på begge testene, mens Cafusa og Teamgeist lå nærmere Jabulanien i oppførsel.

Morten Gamst Pedersen celebrates after scoring next to Czech Republic's Josef Husbauer during their international friendly soccer match in Prague

Morten Gamst Pedersen synes fotballene bare blir bedre og bedre.

Foto: DAVID W CERNY / Reuters

– Det viktigste er god respons

Rosenborgs Morten Gamst Pedersen har imponert med innleggsfoten hittil i år, det har blitt seks målgivende så langt i sesongen – flest av alle i Tippeligaen.

– Det har vært mye prat om ball de siste åra, og selv om det er forskjeller mellom modellene betyr det kanskje ikke all verden, sier han til NRK.no.

Gamst sier at fotballene bare blir bedre og bedre, og at det er vanskelig å plukke ut konkrete egenskaper ballprodusentene bør optimalisere ytterligere.

– Det viktigste er at det er god respons i ballen, at den ikke er død og kjedelig.

Han og Rosenborg bruker årets VM-ball, Brazuca-modellen til Adidas, en ball han beskriver som "knallgod".

– Men jeg likte Jabulanien også. Når du er glad i å skyte er ikke det at ballbanen er litt uforutsigbar nødvendigvis noe negativt. Det er verre for de som står i mål.

I prøve-VM i 1997 sto Roberto Carlos for et av fotballhistoriens mest legendariske frispark da han ved hjelp av en perfekt kombinasjon av fart og skru bøyde Questra-ballen rundt Frankrikes mur og i mål fra drøyt 30 meter.

– Den ballen har alltid vært favorittballen min.

VM-ballen testes – særlig interessant for dere som behersker japansk:

Japanske forskere tester ut VM-ballen