Ny tvil om mobilstråling

Amerikanske forskere har fått store overskrifter i den internasjonale pressen i de siste dagene.

De har, i ett av verdens mest prestisjetunge helsetidsskrifter, Journal of the American Medical Association (JAMA), offentliggjort resultatene av et forsøk på 47 friske mennesker.

Forsøket viser at hjernen øker aktiviteten når mobiltelefon blir holdt til øret, hvis den er skrudd på. Aktiviteten steg bare i de delene av hjernen som var tettest på antennen.

Tre grunner til å ta det rolig

Resultatet har sparket liv i debatten om strålingen fra mobiltelefoner er farlig for mennesker. Men danske eksperter forholder seg rolig.

Professor i nevrobiologi Albert Gjedde fra Københavns Universitet angir tre årsaker til at bekymrede lesere bør ta seg et dypt innpust:

Hjerneaktiviteten – i studien målt som hjernens forbruk av glukose (druesukker) – kan bli påvirket av mange forskjellige faktorer.

Hvis man beveger pannen under en hjerneskanning, kan det gi utslag i tinninglappene i hjernen. Forbruket av glukose henger nemlig sammen med blodgjennomstrømningen, som igjen henger sammen med aktivitet.

En annen mulighet er at for eksempel kjevemusklene blir varmet opp av det elektromagnetisk feltet fra mobiltelefonen. Det kan muligens bli registrert av hjernen som noe den bør forholde seg til, og derfor stiger aktiviteten.

Forsøket viser med andre ord ikke om hjernen reagerer på stråling, eller på stimuli fra andre deler av kroppen.

Hjernens forbruk av glukose stiger bare med sju prosent i det amerikanske forsøket. Gjedde har vært involvert i andre forsøk hvor hjernen ble aktivert ved hjelp av oppgaver. Her endret glukoseomsetningen seg med 50 prosent, uten at det på noen måte indikerte en hjerneskade.

– Siden 1985 har vi visst at hvis man virkelig vil måle hjernens energiforbruk, må man se på oksygenforbruket, og her har vi tidligere utarbeidet en rapport som ikke viste noen stigning. En stigning i glukoseforbruket har i prinsippet ingen betydning og kan ha årsaker som jeg ikke synes er særlig godt beskrevet i artikkelen, sier han.

– Jeg tror ganske enkelt at hvis metodikken hadde vært helt i orden med dette forsøket, så ville de ha vist at forsøkspersonene ubevisst registrerer om mobilen er av eller på, og at det er det de reagerer på, mener Gjedde, som er instituttleder ved Institut for Neurovidenskab og Farmakologi.

Ville ha bedt om rettelser fra forfatterne

Gjedde bedømmer faktisk selv artikler for JAMA, men har ikke vært involvert her.

Han understreker at han ville ha bedt om flere opplysninger om forsøket, og ville ha stilt større krav til en beskrivelse av undersøkelsen hvis han hadde vært peer-reviewer.

Andre steder i den akademiske verden vekker undersøkelsen større interesse, blant andre hos Olle Johansson på Karolinska Institutet i Sverige.

Han kaller undersøkelsen «svært interessant», og mener at det kunne være interessant å undersøke om strålingen påvirker hjernen så mye at det spiller inn på tankene våre, og at påvirkningen kanskje er positiv for hjernen.

Ny artikkel: barn og syke tar skade av stråling

Olle Johansson er kjent for å tilhøre fløyen av forskere som er overbevist om at mobilstråler er skadelige, og at grenseverdiene bør settes ned.

Nylig har han og kolleger fra blant annet Israel offentliggjort en artikkel i tidsskriftet Reviews on Environmental Health, et mindre synlig, israelsk tidsskrift. I artikkelen advarer forskerne kraftig mot utviklingen i bruk av mobiltelefoner og trådløst bredbånd.

Forskerne refererer til en rekke undersøkelser og hevder at strålingen muligens kan skade et foster i morens mage.

De poengterer at særlig syke, eldre og barn kan være lette å påvirke – og anbefaler derfor helt konkret at for eksempel:

• Gravide lar være å bruke mobiltelefon og senere trådløse babyalarmer
• Skoler slutter med trådløse nettverk
• At tog, busser, biler og andre offentlige områder så vidt mulig blir holdt frie fra stråling
• Grenseverdier bør settes ned

Alle undersøkelsene er publisert i mindre tidsskrifter, som få antagelig vil ha hørt om, men ifølge Johansson er forskningen like god som all annen mobilforskning.

Han appellerer til myndigheter om at grenseverdiene for elektromagnetisk stråling blir satt mer konservativt før man med sikkerhet vet om strålingen er skadelig.

– De nåværende standardene for radiofrekvenser og mikrobølgestråling fra trådløse teknologier er helt utilstrekkelige. De er ikke blitt laget med henblikk på så store påvirkninger fra trådløse enheter som over fire milliarder mennesker nå er utsatt for, mener Johansson.

Man må se på alle resultater

En av Olle Johanssons motstykker sitter i Danmark.

Christoffer Johansen har i årevis forsket på om mobilstråling utløser kreft, og han har publisert resultatene sine i store internasjonale tidsskrifter som Journal of the National Cancer Institute, JNCI.

Han holder fast på at man bør se på hvor den alarmerende forskningen blir publisert før man lar seg skremme av varsellampene.

– Den gruppen Olle er med i, har det med å sitere den litteraturen som viser en effekt, og overse den som ikke viser noen effekt, sier Johansen, som leder av avdelingen for Psykososial Kræftforskning under Kræftens Bekæmpelse.

– Jeg er oppdratt med at man viser begge deler, og deretter veier funnene mot hverandre etter hvor gode metoder som er brukt og hvor godt designet er, fortsetter han.

Store undersøkelser viser ingen effekt

– Våre store befolkningsundersøkelser både i Danmark og på europeisk plan dokumenterer ingen økt risiko for kreft i hjernen. Og vi har ikke påvist en økt forekomst av kreft i hjernen i de omkring 22 millioner mennesker som bor i de nordiske landene, som tilhører de befolkningsgruppene i verden med størst eksponering for mobilstråling.

– Olle Johansson fortsetter med å postulere at mobilstråling er livsfarlig, men det kan man ikke si, for vi har ikke noe bevis for det, sier Johansen.

Ingen utslag i statistikker

Den danske forskeren appellerer til sunn fornuft.

– Tenk på at milliarder av mennesker har mobiltelefoner. Hvis strålingen var farlig, burde forekomsten av hjernetumorer stige ganske markant, sier Johansen.

– Man ville se bevegelser i statistikkene. Det ser vi som sagt ikke, og det er med på å gjøre meg skeptisk. Det er i hvert fall ikke på kreftområdet man har funnet noe. Kanskje innenfor nevrologien, avslutter han.

Ifølge en av landets ledende nevrobiologer, Albert Gjedde, er det antagelig heller ikke noe å være redd for, når man ser på nervesystemet og hjernen.

– Det er selvfølgelig uhyre vanskelig å bevise at strålingen under ingen omstendigheter, noen steder i verden, skulle ha en effekt. Men det er ikke offentliggjort dokumentasjon for at det skulle være skadelige virkninger ved mobiltelefoner, sier han.