Norsk studie: Vanlige rutiner på sykehus kan være nok for å unngå korona

I slutten av mars ble en pasient overflytta fra et annet sykehus til St. Olavs hospital.

Pasienten ble innlagt og gjennomgikk to store operasjoner. Mange ansatte hadde mye kontakt med vedkommende som etter hvert fikk både feber og luftveissymptomer. Etter fire dager ble det klart at pasienten hadde covid-19.

60 sykehusansatte ble sendt rett hjem i karantene i 14 dager siden de hadde hatt nærkontakt med pasienten.

– Funnene viser at ingen av de 57 ansatte som var med i studien ble smitta. Vi tror at våre gode smittevernrutiner kan være grunnen.

Det sier avdelingssjef og medforfatter Tina Strømdal Wik ved St. Olavs hospital og NTNU.

Studien er publisert i Journal of Hospital Infection.

Gode rutiner

På sykehuset i Trondheim var 57 av de 60 ansatte, som ble sendt i karantene, med i studien. De ble testa for koronaviruset og om de hadde antistoffer i blodet. I tillegg måtte de fylle ut et spørreskjema om eksponering, rutiner for håndhygiene og egne symptomer.

– Mange ansatte ble bekymra når de havna i denne situasjonen. I mars var det stor uro rundt hvor utsatt helsepersonell var for smitte, blant annet på grunn av rapporter fra Italia. Derfor var det viktig å gjøre denne studien, sier Wik.

Alle de som var med i studien testa negativt for koronaviruset og antistoffer.

– Det gjør jo at vi lurer på hvor smittsomt dette viruset egentlig er, sier hun.

Lite smitte

For dette er ikke første gang sykehusansatte har holdt seg friske. Lignende studier rundt om i verden viser samme resultat.

I sju ulike forskningsrapporter har til sammen 330 sykehusansatte behandla en smitta pasient uten å vite om det. Bare fem av dem har testa positivt på covid-19.

– Dette er betryggende for helsepersonell. Vi er drilla på å sprite hender, vaske overflater, ikke ta oss til fjeset og holde avstand. Det tjener vi på nå, sier Wik.

Trude Margrete Arnesen, overlege ved Folkehelseinstituttet, synes det er godt å høre at rutinene blir fulgt.

– Funnene viser hvor effektive de basale smittevernrutinene er for å forhindre smitte.

Tok et tøft valg

Arnesen forteller at det har det vært mye diskusjon om lengden på karantenen for helsepersonell og andre.

– På den ene siden kan det få alvorlige konsekvenser hvis helsepersonell er smitta og går på jobb, og karantene er en effektiv viktig måte å unngå smitte før symptomene starter. På den andre siden kan det lamme viktige funksjoner hvis for mange tas ut.

FHI har i sine råd jobbet mye med å finne riktig måte å bruke karantene på, ifølge Arnesen. De gikk gjennom tilgjengelige forskningsresultater og fant ut at de første dagene var viktigst.

– Det var lite ekstra å vinne på de siste 4 dagene av karantenen. Derfor satte vi ned karantenetiden til ti dager tidlig i denne pandemien. Sett med internasjonale øyne var dette et ganske tøft valg, sier hun.

Karanteneregler

I studien konkluderer forskerne med at det er lite sannsynlig at en smitta pasient vil føre til at sykehusansatte blir syke.

Forskerne skriver at de ønsker en evaluering av dagens praksis med hjemmekarantene av sykehusansatte, uten symptomer.

– Studien bør være en del av kunnskapsgrunnlaget når myndighetene skal vurdere hvilke råd de skal gi til befolkningen, sier Wik.

Dette er Arnesen enig i.

– Studien gir oss viktig kunnskap, og den bidrar til å belyse balansen mellom effekten av tiltakene og tiltaksbyrde. Så den vil vi lese med interesse og ta hensyn til, sier Arnesen.