Ny behandling redder mange flere med aggressiv kreftsykdom

Resultatene fra en nordisk studie kan endre behandlinga for lungekreftpasienter.

Mann skal få strålebehandling for kreft

ØKT LEVETID: Pasientene som fikk ei ekstra uke stråling, lever lenger, viser ny studie. Bildet er tatt i annen sammenheng.

Foto: Kari Anne Breivik Elnes / NRK

3. juledag i 2017 fikk Jan Einar Storøy beskjed om at han hadde lungekreft. En av kreftformene som tar flest liv på verdensbasis.

– Jeg veide 51 kilo og hadde mista all matlyst. I tillegg hadde jeg en kraftig lungebetennelse. Det var «hårda bud», sier Storøy.

Noen uker senere startet han opp med både cellegift og strålebehandling ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Dette er standardbehandling for lungekreftpasienter i Norge, men Storøy visste at han hadde dårlige odds. For han hadde den mest aggressive kreftformen, kalt småcella lungekreft.

Rett før han skulle starte behandlinga ble han spurt om å være med i en ny studie som skulle teste ut en eksperimentell behandlingsmetode.

Dette skulle vise seg å bli et vendepunkt i livet til Jan Einar.

Jan Einar Storøy

OVERLEVDE: Jan Einar Storøy, 79 år, takker studien for at han står her i dag. Nå trimmer han og nyter de ekstra årene han har fått.

Foto: Kaja Kristin Ness / NRK

Satset alt

– Jeg sa ja med en gang. Jeg trengte ikke betenkningstid, sier Storøy.

Bjørn Henning Grønberg er forsker og professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Han hadde lest flere rapporter som antydet at tøffere stråledoser, kunne bedre overlevelsen for pasienter med småcella lungekreft

– Vi vet at i dag er det kun en fjerdedel av pasientene som overlever denne kreftformen. Så det er viktig å forske og bedre behandlingen for denne gruppa.

Han mente Storøy kunne passe i studien, til tross for at han var i veldig dårlig form.

– Vi ble enige om å satse – satse alt. Så har det jo vist seg at Storøy er et godt eksempel på at denne behandlinga kan være veldig effektiv, selv når utgangspunktet er ille, sier Grønberg.

Bjørn Henning Grønberg og Tarje Halvorsen

FANTASTISK: Bjørn Henning Grønberg og Tarje Halvorsen ved NTNU og St. Olavs hospital synes forskningsresultatene er helt fantastiske.

Foto: Kaja Kristin Ness / NRK

Stråling av de onde cellene

I studien som pågikk fra 2014 til 2018, ble det rekruttert 170 pasienter med småcella lungekreft fra 22 skandinaviske sykehus.

De delte pasientene inn i to grupper.

Den ene gruppa fikk standardbehandling med cellegift og stråling i tre uker, hvor den totale stråledosen er på 45 Gy.

Gray, Gy, er målenheten som brukes for stråling og forteller noe om hvor mye energi som absorberes i vevet.

Den andre gruppa fikk cellegift og strålebehandling i fire uker, altså stråling i ei ekstra uke, og med høyere totalstråledose på 60 Gy.

Ifølge Grønberg har det tidligere vært vanskelig å gi så høye stråledoser, fordi det vil skade for mye friskt vev.

Men nå er det mulig takket være bedre teknikker for strålebehandling, og fordi man kan begrense strålefeltene ved hjelp av ei høyteknologisk maskin, kalt PET-CT.

– Da kan vi se nøyaktig hvor kreftcellene er. Det gir oss mulighet til å nærmest punktvis stråle kreftsvulstene, og mindre friskt vev vil bli berørt i prosessen, forteller Grønberg.

Lungekreft

MINDRE OMRÅDE: Bildet viser et menneske med lungekreft, hvor svulsten er opplyst. Tidligere ville legene ha bestrålt hele området innenfor den blå streken. Med dagens metoder er det kun de områdene innenfor den grønne figuren som blir bestrålt.

Foto: NTNU

Prøvekanin

Jan Einar Storøy var med i gruppa som fikk de høye stråledosene i fire uker.

– Store deler av ryggen var svidd. Det ramla av hudflak på størrelse med en tommelfingernegl. Det var veldig tøft. Men det gikk.

Bivirkninger er en del av behandlinga, forklarer Tarje Halvorsen, sisteforfatter og overlege ved NTNU og St. Olavs hospital.

– Men overraskende nok ble det ikke meldt om flere bivirkninger fra den gruppa som fikk de høye stråledosen.

Halvorsen tror det skyldes at de bestrålte områdene er mindre i størrelse.

– Overraskende stor gevinst

Det har gått over tre år siden Jan Einar Storøy fikk de tøffe stråledosene, og alt tyder på at kreften er borte.

Han inngår i statistikken som viser at høye stråledoser, i ei ekstra uke, har effekt.

I gruppa til Storøy var 74 prosent i live etter to år, mot 48 prosent i gruppen som fikk standard behandling.

Studien er publisert i det høyt rangerte tidsskriftet Lancet Oncology.

– Dette kan være et gjennombrudd i behandlinga av ei gruppe lungekreftpasienter hvor det ikke har vært noe fremskritt på 20 år, sier Grønberg.

Kreftoverlege ved Sykehuset Østfold, Andreas Stensvold er synes resultatene er svært spennende.

– Dette er god og grundig forskning på en pasientgruppe som har hatt tilnærmet samme behandling de siste 20 årene. Så dette er fantastisk, sier Stensvold.

Ifølge Grønberg har gjennomsnittlig levetid økt fra knappe 22,5 måneder til over 37 måneder for dem som fikk ei ekstra stråleuke med høye doser.

– Dette er en overraskende stor gevinst.

Jan Einar Storøy sier han er evig takknemlig, og titter bort på Grønberg.

– Studien er grunnen til at jeg sitter her i dag. Det har jeg tenkt mye på, sier han.

Allerede innført endring

Sommeren 2020 ble deler av forskningsresultatene ble presentert på verdens største kreftkongress, American Society for Clinical Oncology, Asco.

– Vi har fått utrolig gode tilbakemeldinger. I prinsippet bør det gjøres en bekreftende studie, men det kan bli vanskelig å gjennomføre. Jeg er veldig usikker på om pasienter vil takke ja til tre ukers strålebehandling når våre data viser at sjansen til å overleve er mye større ved fire ukers behandling, sier Grønberg.

Akkurat nå diskuteres det om denne behandlinga skal bli standardbehandling for alle med småcella lungekreft i Norge

Det bekrefter Odd Terje Brustugun, onkolog og leder for Norsk Lungekreftgruppe, som også er forfatter i studien.

– Styret i Norsk lungekreftgruppe har konkludert med at vi vil anbefale endring i strålebehandlingsopplegget, altså å øke stråledosen for denne pasientgruppen, når dataene er publisert.

– Vi vet at mange sykehus internasjonalt har endra praksis allerede. På St. Olavs får alle pasienter med småcella lungekreft denne behandlingen nå, sier Grønberg.

Studien pågår fortsatt. Forskerne vil følge alle pasientene i totalt fem år for å finne ut om det er flere som blir helt friske av behandlingen.