NRK Meny
Normal

Antimaterie halde fanga i 1000 sekund

Fysikarane ved CERN har klart å halde atom av antimaterie, materiens motsats, fanga i over 16 minutt. Dette er godt nytt for NASAs antimaterieromskip.

antihydrogen

Partikkelfysikarar blir stadig flinkare til å lagre antimaterie. Biletet viser antihydrogen som blir tilintetgjort (anhilerer) ved senteret for atomforsking, CERN.

Foto: CERN

Materiens motsats, antimaterie, er eit ynda tema i science-fiction filmar og romanar som blant anna Dan Brown-boka Engler og demoner, og Star-trek-filmane der det utgjer drivstoffet for romskipet Enterprise.

No er antimaterien i ferd med å ta steget frå science-fiction til verkelegheit.

I november 2010 klarte fysikarane ved CERN, det europeiske rådet for atomforsking, for første gong å fange eit atom av antimaterie.

Den gongen haldt dei antiatomet fanga i ca eit tiandedels sekund. Dette var eit stort gjennombrot i høve til tidlegare eksperiment, då produserte antiatom gjekk i oppløysing før fysikarane klarte å fange dei.

Forlenga levetid

No har forskarane ved ALPHA, CERN sitt antihydrogeneksperiment, forlenga levetida til antihydrogena og har klart å halde på dei i heile 1000 sekund, altså litt over 16 minutt.

Forskarane presenterer dette resultatet i ein artikkel i Nature Physics.

– Våre berekningar viser at desse atoma mest sannsynleg er i grunntilstand etter ca eitt sekund slik at dette er første gong vi har klart å lage antiatom i grunntilstand, skriv forskarteamet i Nature physics-artikkelen.

Først når atoma har blitt roa ned nok til at dei når grunntilstand er det mogleg å studere antihydrogenatoma nøyare.

– Det gir god tid til å dytte og dra i atoma og sjekke om dei verker som kvantemekanikken seier dei skal. Dei har rett og slett laga seg ei verktøykasse for å studere antiatom i stor detalj, seier Bjørn Samset til NRK.no.

Kan sjekke om teorien stemmer

Teorien seier at antimaterie skal oppføre seg heilt likt som materie, berre med motsett ladning. Først no når fysikarane har klart å lagre antimaterie over tid er det mogleg for dei å sjekke om teorien stemmer med verkelegheita.

Målsetjinga er å kunne studere antihydrogenatoma med laser- og mikrobølgjespektroskopi, skriv artikkelforfattarane.

–Det som i alle fall vi skje er at antihydrogenatoma vil bli lyst på med laser for å sjekke om dei reagerer på oppvarming på same måte som vanleg hydrogen. Med litt flaks kan dei også etter kvart vege dei. Ingen veit enno om antihydrogen veg det same som hydrogen, seier Samset.

Brensel for romskip

Mars Reference Mission spacecraft

Ein kunstnar si framstilling av Mars Reference Mission-romskipet som er drive av ein positronreaktor.

Foto: NASA

NASA er nok også svært glade når det no viser seg at lagringstida for antimaterie stadig blir lenger.

Energien som blir frigitt når materie og antimaterie møtest er nemlig det mest kraftfulle drivstoffet vi veit om, det gir fleire hundre gongar meir energi enn det som blir frigitt i kjernereaksjonar.

Berre 10 milligram positron, anti-elektron, vil utgjere nok drivstoff for ei bemanna ferd til Mars, har NASA rekna ut. Eit team av NASA-forskarar jobbar difor heilt seriøst med antimaterie-romskip som ei reell moglegheit for romreiser i framtida.

Antimaterie vil også gjere det mogleg å reise mykje raskare enn vi kan med dagens teknologi. Ei Mars-reise kan ta så lite som 180 dagar i eit romskip med antimateriemotor, i følgje utrekningar gjort av NASA.

– CERN og ALPHA har no vist at det i prinsippet går an å lagre stoffet, så kanskje vi kan lagre det som brensel for rakettar ein gong i framtida, seier Bjørn Samset.