Menneskene som gikk rundt i Afrika for over 300.000 år siden hadde moderne utseende og hadde ikke skilt seg ut hvis du hadde sett en av dem på gata. Den nye oppdagelsen dytter vår arts opprinnelse med over 100.000 år. I tillegg avviser den teorien om at våre forfedre utviklet seg kun fra Øst-Afrika for 200.000 år siden. Det har vært vitenskapelig konsensus de siste 20 årene.
Det viser ny forskning som er publisert i vitenskapsbladet Nature onsdag.
Rekonstruksjon av en av hodeskallene som ble funnet i Marokko.
Foto: Philipp Gunz / APFunnet, som ble gjort i Marokko, tyder på at Homo sapiens utviklet seg over hele det afrikanske kontinentet. Funnene ble gjort for ti år siden.
- Les også:
Tatt ti år
– Fram til nå har man trodd at vår art utviklet seg ganske raskt fra en liten «Edens hage», som trolig lå like sør for Sahara. Nå vil jeg si at Edens hage i Afrika, er Afrika. Og det er en veldig, veldig stor hage, sier Dr. Jean-Jacques Hublin, forfatteren bak studien, til Nature.
Hublin var også en av lederne bak utgravingen, som har tatt rundt ti år. Totalt fant man rundt 20 forskjellige ben som stammet fra minst fem mennesker, sofistikerte stenverktøy og flere andre ting som tydet på menneskelig tilstedeværelse.
– Dette er et ansikt du kan gå forbi på gata i dag, sier Hublin.
Hjernene organisert på annen måte
Tennene som ble funnet, dog noe større enn hos dagens mennesker, er en mye nærmere H. sapiens enn neandertalerne eller andre arkaiske mennesker. Hodeskallene, som er noe mer forlenget enn senere H. sapiens tyder på at hjernene var organisert på en annen måte.
Det gir ledetråder om evolusjonen til H. sapiens til dagens moderne mennesker. Hublin antyder at anatomiske moderne mennesker kan ha fått sine karakteristiske ansikter før endringen i formen på hjernen hendte.
Ben fra andre steder i Afrika tyder på et mangfoldig opphav og slår sprekker i teorien om en eksklusiv Øst-Afrikansk opprinnelse.
– Det vi tror er at for 300.000 år siden, var det en spredning av vår art – i hele Afrika, sier Hublin.
- Les også:
- Les også:
Jebel Irhoud heter funnstedet i Marokko. Her fant man sofistikerte stenverktøy og ben fra minst fem mennesker.
Foto: Shannon Mcpherron / APTorfinn Ørmen, zoolog og ekspert på menneskets evolusjon, er ikke så overrasket over at H. sapiens nå viser seg å være langt eldre enn det vi hadde trodd, men sier seg enig i at funnet er banebrytende.
– Det som er mest overraskende er at H. sapiens' ansikt var såpass moderne så tidlig. Nå er jo arten offisielt ikke lenger 200.000 år gammel, men mer enn 300.000 år, det forandrer hvordan vi må se på hele den perioden. Alderen økes altså med mer enn 50 prosent, og akkurat det er banebrytende.
