Norsk isbre smeltet i rekordfart – gir en pekepinn om framtiden på Grønland

For 11.500 år siden opplevde Norge en av de raskeste nedsmeltingene verden har sett. Nå frykter forskerne at det samme skjer andre steder.

Ilulissat (Jakobshavn) vest Grønland og fjorden.

I FARE: Bildet viser isfjell fra Jakobshavnbreen vest på Grønland. Temperaturøkningen i fjorden har stor betydning for hvor fort isen smelter langs kysten.

Foto: Kerim Nisancioglu

På slutten av siste istid var Hardangerfjorden dekket av kilometer med tykk is. Den gang kunne man se langt etter regionens velkjente epler.

Isbreen strakte seg fra Hardangervidda i øst og ut til Halsnøy i vest.

Istiden hadde vedvart i nærmere 100.000 år. Men så ble det varmere, og nedsmeltingen startet. Og det i rekordfart.

Ifølge forskere er dette en av de raskeste nedsmeltingene verden har sett.

Og nå frykter man at historien skal gjenta seg.

Studien er publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews.

Hardangerfjorden

GIR KUNNSKAP: For 11.500 år siden var store deler av Hardangerfjorden dekket av is. Nå kan den raske nedsmeltinga som skjedde her, gi forskere ny kunnskap om andre isbreer i verden.

Foto: Alrik Velsvik / NRK

Ser inn i framtiden

Det isbelagte landskapet man hadde på Vestlandet, er ikke så ulikt det man ser på kysten av Grønland i dag.

Og det var nettopp denne sammenligninga som ga en gruppe forskere fra Norge og Sverige en god idé.

– Det gikk opp for oss at vi har et strålende eksempel fra istiden her hjemme, som kan gi oss et par hint om framtiden på Grønland, sier klimaforsker Henning Åkesson som ledet arbeidet. Han er ansatt ved Stockholm Universitet.

Forskningsaktiviteten på Grønland har eksplodert de siste femten årene. Her overvåkes nå isens helsetilstand mer eller mindre i realtid.

Men hva som vil skje på sikt, vet man mindre om.

Ilulissat (Jakobshavn) vest på Grønland og fjorden.

SMELTER: Forskere har lenge vært bekymret for Grønlandsisens helsetilstand, der mange av isbreene de siste 20 årene har gått tilbake mange kilometer.

Foto: Kerim Nisancioglu

Smeltet i rykk og napp

Gjennom datasimuleringer har forskerne fått et godt bilde av nedsmeltingen i Hardanger. Der reagerte breen kraftig på klimaendringene som skjedde den gang.

Isen trakk seg tilbake med totalt 125 kilometer.

Da fjorden ble varmere, og temperaturen i luften steg, ble breen «spist opp» både nedenfra og ovenfra på samme tid, viser forskningen.

Hardangerfjordbreen forsvant helt etter 500 år, noe som tilsvarer en tilbaketrekning på 250 meter i året.

– Den smeltet i rykk og napp. Det undersjøiske landskapet bestemte hvor raskt. I perioder gikk tilbakegangen tregere, for å så smelte tilbake flere kilometer i året, sier Åkesson.

Henning Åkesson, forsker ved Bjerknessenteret.

SAMARBEID: Klimaforsker Henning Åkesson har ledet arbeidet, som er et samarbeid mellom forskere ved UiB, Bjerknessenteret, UNIS og Stockholms Universitet.

Foto: Kerim Nisancioglu

– En advarsel

Han mener historien om isbreen i Hardanger er en advarsel for hva som kan skje med Grønlandsisen.

Da denne breen smeltet vekk for drøye 10.000 år siden, hadde temperaturen steget med et par grader. Ifølge klimaforskeren er vi på vei mot en lignende situasjon også i dag.

– Hvis vi derimot klarer å få ned verdens klimagassutslipp raskt, kan det hende at mange isbreer klarer seg.

Nedsmelting av isen på Grønland har stor betydning for både kystlandskap, dyreliv og lokalbefolkningen på øya.

På lang sikt står hele den store innlandsisen i fare for å smelte vekk, mener forskerne.

I verste fall, dersom hele isen smelter bort, vil det globale havnivået øke med syv meter, Dette er ikke ventet før om drøyt 1000 år.