NRK Meny
Normal

Ny norsk forskning: – Slik lagres langtidsminner

Norske forskere har gjort et gjennombrudd i forskning på hukommelse. De har nemlig funnet ut at et mystisk nett rundt hjernecellene er avgjørende for langtidsminner.

Elise Holter Thompson

Doktorgradsstipendiat Elise Holter Thompson er en av forskerne bak studien. Her er hun ved den lille holderen hvor de opererer mus og rotter. Dyrene er under full narkose og kjenner ingenting.

Foto: Gard Brox Jensen / NRK

Hjernen vår er et forunderlig organ. Det er det organet som er mest forsket på, samtidig er det det organet vi vet minst om.

Et av de store mysteriene er hvordan vi klarer å huske ting som har skjedd oss som barn, selv når vi er 90 år gamle.

Nå har forskerne påvist at det er strukturer på utsiden av hjernecellene som er avgjørende for at vi kan ha langtidsminner.

Det er forskere ved Universitetet i Oslo som står bak gjennombruddet.

– Selv om vi vet mye om hvordan minner etableres og hvordan de lagres for en stund, forstår man mye mindre av hvordan i all verden minner kan lagres så lenge, forklarer Elise Elise Holter Thompson som er en av forskningsartikkelens hovedforfattere

Banebrytende funn

Forskningsgruppen har funnet ut at om man fjerner disse hjernestrukturene hos rotter, forsvinner også langtidsminnene.

– Vi viser for første gang at stoffer som finnes på utsiden av nervecellene er helt essensielle for minnet. Tidligere har man trodd at det i hovedsak er hva som skjer inne i og mellom nervecellene som er viktig, forklarer Thompson.

For å undersøke om effekten var knyttet til andre deler av hukommelsesprosessen, testet forskerne også dyrenes læring og korttidsminner. Her fant de at minnet var intakt selv om nettene var borte, og dermed at effekten var selektiv for eldre minner.

Rotteforsøk på Blindern

Forskerne fjernet de perinevrale nettene fra et lite område av synshjernebarken hos en gruppe rotter. Når denne gruppen skulle hente frem minnet én måned senere, viste det seg at de hadde glemt det de hadde lært. Dette forsøket viser for første gang at dette nettet er essensielt for å bevare minner fra så langt tilbake.

Foto: Gard Brox Jensen / NRK

Kan åpne for behandling av hjernesykdommer

Forskerne mener at funnene vil åpne for nye tolkninger av hvordan minner oppstår og lagres i hjernen. I tillegg kan det bidra langt på veg i forskningen på demens og alzheimers – sykdommer der hukommelsen svikter og minnene ødelegges.

Marianne Fyhn

Marianne Fyhn er førsteamanuensis i fysiologi og cellebiologi ved UiO. Hun forsker på hjerneaktiviteten hos rotter for å finne ut av hvordan langtidsminner lagres.

Foto: Universitetet i Oslo

– Studier som dette, hvor vi har funnet at molekyler vi ikke tidligere har tenkt på kanskje er viktig i hukommelsesprosesser, gjør at det kanskje også åpner seg nye mål for fremtidige medisiner sier Marianne Fyhn, leder av forskningsgruppen ved Institutt for Biovitenskap ved UiO.

Hun understreker at forskning på hvordan nettene er involvert i hjernelidelser knapt er i startgropen, men at det er noe som de ønsker å følge opp nå.

Imidlertid er det forsket mer på sykdommer som schizofreni. Ifølge forskerne har man sett at det er langt færre slike nett i hjernen hos disse pasientene.

Perinevralt nett

Bildet viser et perinevralt nett (i grønt) som omslutter en nervecelle.

Foto: Kristian K. Lensjø