Når strøm leveres fra ”ustabile” kilder som sol, vind og bølger, dukker det alltid opp et behov for å lagre energi til de periodene da sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Til nå har lite energieffektive metoder satt klare begrensninger på hvor viktige disse energikildene kan bli. Framtidsløsningen har gjerne vært hydrogen, en energibærer som man da kontinuerlig kan ”fylle på” en brenselcelle, et slags batteri som da gir deg strøm og som ikke blir utladet.
Sollyset representerer enorme energimengder. I løpet av en eneste time skinner det nok sollys på kloden til å dekke energibehovet til alle menneskene her på jorda i et helt år. Alt vi måtte trenge til forbruk, til forflytning og til produksjon.
En gass som må produseres
Hydrogen er imidlertid en gass som du ikke finner ”ren” her på jorda. Den er alltid sammen med noe annet og må produseres. Det kan gjøres ved elektrolyse av vann, H2O. (Hydro har gjort det i årevis). Det krever imidlertid store anlegg der såkalte sure eller basiske væsker blir gitt høyt trykk og høy temperatur. I tillegg kreves kostbart og ikke veldig lett tilgjengelig metall, såkalte katalysatorer, på elektrodene som skal lede strømmen gjennom vannet.
Daniel G. Nocera, pofessor ved MIT
Foto: Donna Coveney/MITInspirert av fotosyntesen som skjer i grønne planter har Daniel Nocera nå kommet fram til en effektiv elektrolysemetode som virker bra ved normale trykk og temperaturer. Hemmeligheten er blant annet elektroder av kobolt, et relativt billig og lett tilgjengelig metall.
Så, når utfordringene knyttet til hydrogenlagringen er løst, kan du kanskje, som professor Nocera, tenke deg at solcellepaneler på taket og en kjøleskapstor energiinnretning vil produserer all den energien huset ditt og bilen din trenger.
