Ny studie: Overdrevent sukkerforbruk gir rotter dårligere hjernekapasitet

Forskere testet sukkerdiett på unge rotter – ett område i hjernen ble spesielt negativt påvirket.

Sukker

SUKKER: Så fristende som det enn er, kan overdrevent sukkerforbruk ha negative konsekvenser for hjernen din, ifølge ny forskning.

Foto: Berit Keilen / NTB scanpix

For mange er sommerferien nettopp over. Dette betyr at man kanskje har kosa seg litt ekstra med mat, snacks og drikke den siste tida. Det er lett å hive innpå, selv om vi vet at sukker og fett ikke er det beste for kroppen vår.

Kosthold er en viktig kilde til mangfold i tarmfloraen vår. Floraen består av ulike bakterier, sopp og mikroorganismer.

Nå har amerikanske forskere funnet en sammenheng mellom bakterier i tarmen, overdrevent inntak av sukker og svekket hukommelse i unge rotter.

– Det er allmennkunnskap at et sunt og variert kosthold har betydning både for fysiske og kognitive ferdigheter. Mye sukker er ikke bra, sier Knut Hestad.

Han er professor ved Høgskolen i Innlandet og ansatt ved Sykehuset Innlandet.

Ifølge studien kan endringer i aktuelle bakterier i tarmen føre til endret nevrokognitiv utvikling.

Store forskjeller blant rottene

I forsøket delte man unge rotter i to ulike grupper. Den ene gruppa ble gitt sunn mat, mens den andre fikk en diett med mye sukker.

En måned senere testet de hukommelsen til dyrene.

Oppgaven gikk ut på at rottene skulle kjenne igjen ulike gjenstander. Evnen til å klare dette er lokalisert til området i hjernen kalt hippocampus. Her reguleres blant annet hukommelse og orientering.

Resultatene viste at rottene på sukkerdietten presterte mye dårligere på testen.

En analyse av avføringa viste også tegn til at gruppa med høyt inntak av sukker hadde høyere nivåer av en type bakterier i tarmen. Disse bakteriene kalles bacteroides.

Disse spesifikke bakteriene kobler forskerne opp mot minnefunksjonen i hjernen.

Brunt og hvitt sukker

RIKTIG RETNING: Sukkerforbruket i Norge er redusert med 27 prosent de siste 10 årene, ifølge Helsedirektoratet.

Foto: Flickr / howzey (CC BY-NC-ND 2.0)

Fant sammenheng med bakterier

Flere forsøk ble deretter gjort for å teste sammenhengen mellom opphopninga av bakteriene og hukommelsen.

Ei ny gruppe med rotter fikk først antibiotikabehandling for å drepe eksisterende bakteriesamfunn i tarmen. Deretter fikk de tilført bacteroides direkte inn i tarmen.

Resultatet var at også denne gruppen presterte dårligere i minne-testen. Forskerne så i tillegg at genene i hippocampus uttrykte seg på en annerledes måte enn før.

– Her viser man at nervesystemet i magen, det enteriske nervesystemet, sender signaler og påvirker hjernen. Sentralnervesystemet samhandler med kroppens andre systemer, sier Knut Hestad.

Likevel mener professoren det er vanskelig å si hvilken betydning forsøket kan ha for mennesker.

Knut Hestad, lege og professor.

DYRESTUDIER: Knut Hestad sier man ikke kan vite om mennesker vil reagere på samme måter som rottene i forsøket.

Foto: Sykehuset Innlandet

– Vi vet ikke om dette vil gjelde for mennesker i naturlige sammenhenger.

Tarm og hjerne

Forskere tror kostholdet kan ha mye å si for hvordan hjernen vår fungerer.

Professor Ted Dinan sier tarmbakterier kan påvirke hjernen på ulike måter. Han forteller at vagusnerven er en direkte kobling mellom hjerne og tarm.

Det er også antydet at hjerneområdet som spiller en rolle i beslutningsfasen, påvirkes av antibiotika.

Hvert område i hjernen er svært sårbart, men vi vet ikke bestandig hvorfor, sier forsker Katerina Johnson til New Scientist. Hun mener derfor det er viktig å finne nye svar.

Håpet er at forskning etter hvert vil oppdage medisin i form av probiotika, som kan brukes til å forbedre hjernens funksjon.

Det er spesielt viktig hvis de kan forhindre eller behandle psykiske helsetilstander, mener forskerne.