Ny britisk studie: Nabolaget fra barndommen kan ha påvirket helsa di som voksen

Miljøet du vokser opp i kan sette spor i genene dine, ifølge forskning.

Barn leker på lekeplassen. Ill. foto

STOR STUDIE: Forskerne fulgte 2000 britiske barn i mer enn 20 år. Deltagerne kommer fra ulike oppvekstforhold og deler av landet.

Som mennesker påvirkes vi av ulike inntrykk og opplevelser. Det gjør også genene våre.

Flere studier viser at barn bosatt i dårlige lokalsamfunn oftere kan utvikle sykdom når de blir eldre. Dette er steder preget av fattigdom, forfall, luftforurensing og lite sosial omgang.

Forskere har i lang tid forsøkt å finne årsaken, men mange spørsmål er fremdeles ubesvart.

Deler av forklaringa kan man finne i folks levevilkår. Men dersom man utelukker faktorer som dårlig økonomi, sykdomshistorie i familien og lavt utdanningsnivå, kan man likevel se at helseforskjellen varierer med stedet du vokser opp.

Nå har britiske forskere sett nærmere på genetikken til 2000 barn fra ulike oppvekstforhold, for å prøve og komme til bunns i mysteriet.

Gener kan skrus av og på

Ved å analysere blodprøver fant forskerne endringer i den epigenetiske dataen hos flere av deltagerne.

Og det er nettopp her de tror deler av svaret kan ligge.

Epigenetikk handler om hvordan arv, genene våre og miljøet vi lever i former oss og gjør oss til den vi er.

Det er mekanismer som ligger oppå selve DNA-et i cellene våre, og som fungerer som av- og påbrytere. DNA-et blir ikke endret, men disse bryterne kan skru gener av eller på. De kan også fungere som en slags dimmer og slik regulere hvor mye aktivitet et bestemt gen har.

Livsstilsfaktorer som stress, trening og kosthold påvirker hvilke gener vi tar i bruk.

– Dette er en spennende oppdagelse som man kan forske videre på. Funnene er med på å støtte ideen om at genene våre kan påvirkes av opplevelser i livet, sier Ellen Wikenius, som er forsker og lege.

Hun har blant annet analysert epigenetisk variasjon blant spedbarn utsatt for stress.

– Feltet er ganske nytt, og det er mye om epigenetikken man fremdeles ikke kjenner til. Men jeg synes slik forskning er viktig.

Epigenetikk

EPIGENOM: Det består av proteiner og kjemiske forbindelser som kan endre aktiviteten til genene våre ved å feste seg til deler av DNA-et vårt.

Foto: Grafikk / Mograf

Større fare for sykdom

For å kunne håndtere den helsemessige forskjellen blant barn i framtiden, er det viktig for forskere å forstå hvorfor de som vokser opp i vanskeligstilte nabolag ender opp med dårligere helse.

Ved å studere de epigenetiske endringene så de britiske forskerne blant annet at de utsatte barna viste tidligere tegn til genregulering forbundet med ulike sykdommer, som kroniske betennelser og lungekreft.

De så blant annet endringer i genet CYP1A1. Dette håndterer kjemikalier som finnes i blant annet sigarettrøyk og luftforurensing. Dette genet var påvirket hos deltagere fra vanskeligstilte lokalsamfunn, men ikke hos barna fra tryggere strøk.

Genet var påvirket selv om deltagerne ikke røyket.

Hovedforfatter på studien, Helen Fischer, ved Kings College i London, mener funnene i studien gir støtte til ideen om at genregulering kan være en måte å se de helsemessige forskjellene på.

Ellen Wikenius, lege og forsker ved UiO.

FORSKER: Ellen Wikenius synes forskninga er interessant, men sier det fremdeles er mye de ikke vet om fagfeltet epigenetikk.

Foto: Universitetet i Oslo

Skal forske videre

I tillegg antyder også resultatene at tilsynelatende friske barn fra vanskeligstilte strøk kan ha et annet utgangspunkt om man ser på cellenivå. De kan være mer utsatt for helseproblemer senere i livet, sammenligna med barn fra bedre lokalsamfunn.

For å få enda bedre svar vil forskerne se nærmere på de epigenetiske endringene hos de 2000 barna. De er fremdeles usikre på om genendringene er permanente eller om de vil reverseres over tid.

– Resultatene er interessante, men det er vanskelig å si hvilken rolle epigenetikken kan spille i slike sammenhenger. Vi har mye igjen å lære på dette området, sier Ellen Wikenius.

Morfaren satt i tysk fangenskap i konsentrasjonsleiren i Buchenwald under 2. verdenskrig. Hans traumatiske opplevelser kan ha satt spor i barnebarnet Solveig Hareides gener. Stadig flere studier viser at vonde minner kan arves.

Se traumer kan arves: Morfaren satt i tysk fangenskap i konsentrasjonsleiren i Buchenwald under 2. verdenskrig. Hans traumatiske opplevelser kan ha satt spor i barnebarnet Solveig Hareides gener. Stadig flere studier viser at vonde minner kan arves.