Alle foto: Journeyman Pictures Ltd.
En av dem som har fått hjelp med den nye behandlingen er australske Gemma Bond. Hun har slitt med anoreksia nevrosa i flere år og opplevde å bli matet med en sonde gjennom nesen. I sitt hjemland fortalte en psykiater henne at spiseforstyrrelsene hennes skyldtes at hun hadde en dominerende mor. Gemma gjorde ingen framskritt under sitt opphold ved en psykiatrisk klinikk i Australia.
Skyldes ikke psykiske problemer
Professor Per Södersten.
Professor Per Södersten og dr. Cecilia Bergh startet med å utvikle sitt behandlingsopplegg for spisefortyrrelser for 11 år siden. Den bygger på en teori som sier at problemene ikke skyldes psykiske lidelser, slik man vanligvis har trodd. Deres undersøkelser viser at selv en uskyldig liten diett kan utvikle seg til å bli en spiseforstyrrelse. Når kroppen ikke får nok næring, kan det føre til at den reagerer på en måte som gir de klassiske, psykiske symptomene vi finner hos pasienter med anoreksi og bulimi.
- For mange er det nok vanskelig å forstå at noe så naturlig som å spise kan gå galt, men slik er det faktisk. Og det finnes mange eksempler på hva som skjer i hjernen når spisingen kommer i ubalanse, sier professor Södersten.
Bruker ikke antidepressiva
Dr. Cecilia Bergh.
Fordi forskerparet Bergh og Södersten mener spiseforstyrrelsene ikke skyldes en psykisk lidelse, får pasientene deres heller ikke antidepressive medisiner som er vanlig å bruke i slik behandling. Cecilia Bergh mener også at psykoanalyse kan forverre tilstanden til pasienter med spisefortyrrelser.
- Det er vanlig å spørre pasientene om hvorfor de ble anorektikere, samtidig som man prøver å få fram hvordan forholdene i familien har vært. Foreldre blir også trukket inn. Jo flere slike spørsmål pasientene må svare på, jo verre blir de. Derfor stiller vi ikke slike spørsmål til våre pasienter, sier Cecilia Bergh.
Måleinstrument
Slik ser mandometeret ut.
De to forskerne benytter i stedet metoder som skal få pasientene til å lære seg å spise normalt igjen. Cecilia Bergh har utviklet et såkalt mandometer som pasienten må bruke under måltidene. Mandometret er en liten datamaskin som står foran tallerkenen under måltidet og som måler hvor fort pasienten spiser, samtidig som den sammenligner med normal spisefart.
- En person med spiseforstyrrelser har mistet oppfatningen om hva en normal porsjon mat er. De vet ikke lengre hvor mye de skal spise, hva de skal spise og hvordan det er å føle seg mett, mener Cecilia Bergh.
Føles trygt
Når pasientene spiser, holdes de under oppsikt av en hovedkontakt på Karolinska.
Australske Gemma Bond føler som mange andre i samme behandlingsfase at hvert måltid er en prøvelse. Når hun spiser, bruker hun mandometeret samtidig som hun holdes under oppsyn av en hovedkontakt på Karolinska.
- Med et mandometer føler jeg meg mer trygg, fordi jeg vet at den forteller meg hva jeg skal gjøre, samt at maskinen ikke lyver, sier Gemma Bond.
I de 3-4 første månedene følges dette opplegget slavisk ved hvert eneste måltid. Etter hvert pleier de aller fleste nå å klare seg uten mandometret når de spiser. Spisemønstret deres har kommet tilbake til det normale igjen. Etter ett år kan Bergh og Södersten dokumentere at 75% av deres pasienter har blitt bedre, og hele 90% av disse igjen er fortsatt bra 5 år etter at behandlingsopplegget ble avsluttet. Når pasientene avslutter behandlingen, blir de likevel jevnlig fulgt opp av Karolinska i de påfølgende 5 åra.
Södersten og Berghs metoder er høyaktuelle i en verden der stadig flere unge får spiseproblemer. Nå kommer guttene etter som et resultat at vi lever i en kultur som er mer kroppsfiksert enn noen gang før. Opp til 3 av 100 kvinner har anoreksi eller bulimi. Opp til 20 prosent av dem med anoreksi vil til slutt dø av komplikasjoner som er en følge av sykdommen.
Møter motstand
Karolinska Institutet i Stockholm.
Det er uenighet blant dem som behandler og forsker på spiseforstyrrelser hvor effektiv den svenske metoden er. Forskerparet på Karolinska har i flere år ønsket å delta i en studie der deres metoder kunne sammenlignes vitenskapelig med andre behandlingsmetoder mot spiseforstyrrelser, men har ikke vunnet gehør for det.
- Etter mitt syn klarer ikke Södergren og Bergh å legge fram noen vitenskapelige bevis på det de mener. Det sier Per Johan Isdahl, sjefpsykolog ved Regional avdeling for spisefortyrrelser ved Ullevål universitetssykehus i Oslo. - Samtidig vil jeg understreke at behandlingen ved Karolinska Institutet i Stockholm ikke er veldig spesiell. Her hos oss har vi også beinharde regler der vi lærer pasientene å spise på nytt og ellers trener dem på å få en god struktur på tilværelsen, sier Isdahl, som mener det er svært viktig å ha en aktiv debatt rundt temaet spiseforstyrrelser. Avdelingen han leder ble åpnet i 2005, og vil i løpet av 2006 doble kapasiteten fra 10 til 20 pasienter.