Tror gjærsopp kan gjøre barn høyere

Noe er i gjære ved NTNU. Ny forskning viser at et vanlig hevingsmiddel for brød kan gjøre underverker for veksten til barn.

Gjærdeig hever seg

GJÆRCELLER I TARMEN: Det er ikke bare brøddeig som eser ut med gjær. Også barn ser ut til å vokse godt i høyden med mye gjærsopp i magen.

Getty Images

– Det var vel egentlig den overdrevne bruken av antibiotika i jordbruket som satte oss på sporet, forteller forsker og lege Kasper Schei ved NTNU.

Antibiotika ble opprinnelig framstilt av enkelte typer muggsopp, og tar knekken på farlige bakterier.

Men medisinen fører også til kraftig vekst hos husdyra.

På grunn av faren for antibiotikaresistens ble det i EU forbudt å bruke antibiotika som veksttilskudd. Forskere begynte da å eksperimentere med å gi dyra gjær i fôret.

Det viste seg at gjær var like effektivt som antibiotika for å øke lengda og kjøttvekta til kalver og grisunger.

Kasper Schei

KASPER SCHEI: Forsker på hvordan soppen i tarmen påvirker oss.

Foto: Privat

Fra dyr til mennesker

Derfor ble Kasper Schei og andre forskere nysgjerrige på virkninga gjærceller og andre mikroskopiske sopper har på oss mennesker. Sopp er del av vår naturlige tarmflora, sammen med bakterier og virus.

– Likevel er soppfloraen i tarmen hos barn nesten ikke utforska, sier Kasper Schei.

Det har de norske forskere altså gjort noe med. I studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet «Frontiers in Pediatrics», har de for første gang sett på sammenhengen mellom barns vekst og mengden sopp i fordøyelsessystemet.

Forskerne har undersøkt avføringsprøver fra 278 barn i Trondheim fram til toårsalderen. Både bakterier og soppceller i prøvene ble telt opp. Disse tallene ble så sammenligna med opplysninger om høyde og vekt, fram til barna var ni år.

Spebarn på stellebordet

BLEIER GIR INNSIKT: Forskerne har telt gjærceller i avføringa til barn i Trondheim.

Foto: Dziurek / Getty Images/iStockphoto

Småbarn som hadde rik soppflora var i gjennomsnitt flere centimeter høyere som niåringer, enn de barna som hadde lite sopp i tarmen.

– I alderen seks til ni år ser vi en forskjell i høyde på fem til seks centimeter. Så det utgjør nokså mye, sier Schei.

Han sier et godt tegn på at unger er friske, er at de vokser godt. En rik soppflora i tarmen kan derfor bidra til en sunn kropp i oppveksten.

Og for soppen i vårt indre er ost og gjærbakst to viktige stikkord.

Jarlsberg, øl og brød

Det finnes altså flere typer gjærsopp i fordøyelsessystemet vårt. I tida da barna i undersøkelsen ble ammet, dominerte gjærsopper av en type som vi også finner i mange ostesorter. Soppen finnes for eksempel i Jarlsberg.

Kasper Schei sier spedbarn trolig får i seg en god del gjærsopper fra mor gjennom morsmelka.

Etter hvert som barna ble eldre og begynte å spise fast føde, fant forskerne mest av en annen type sopp. Det er en sopp de fleste av oss kjenner godt til – vanlig brødgjær, som brukes i baking og ølbrygging.

Gjærceller

GJÆRCELLER: Sopp utgjør kun 1 prosent av tarmfloraen vår, men ser ut til å ha større betydning enn vi har trodd.

Illustrasjon: Dr_Microbe / Getty Images/iStockphoto

Hva bør ungene spise?

Det er heldigvis nokså enkelt å gi barna den maten som trengs for å sikre at gjærcellene i tarmen trives og blir flere. Det hjelper mye å følge de generelle kostholdsrådene her i landet.

Kasper Schei sier at et variert kosthold er nyttig, også for tarmfloraen.

– All forskning tyder på at barn bør spise mye fiber, frukt og grønt – og lite ferdigmat, sukker og fett, sier han.

Barn høster epler

BRA FOR TARMSOPPEN: Barn som spiser mye frukt og fiber har et godt grunnlag for å få en god og rik flora av sopp i tarmen.

Foto: rafalkrakow / Getty Images/iStockphoto

Hormonelle gjærsopper

Hva er det så med gjærcellene som gjør de så effektive til å fremme høydevekst? Bakteriene vi har i tarmen har nemlig ikke denne effekten.

– Vi vet egentlig ikke svaret på dette ennå, sier Kasper Schei.

Men forskere tror at det kan ha noe med hormonene og signalstoffene som gjærcellene skiller ut.

Gjærceller ligner nemlig mye mer på en menneskecelle enn hva en bakterie gjør. Schei sier gjærcellene blant annet skiller ut hormoner eller hormonlignende substanser for å signalisere til hverandre.

– Det er naturlig å tenke seg at disse stoffene påvirker oss, og at de også kan påvirke veksten vår, sier han.

Gjærceller sett gjennom mikroskopet.

BRØDGJÆR I MIKROSKOPET: Gjær som finnes i brød og øl dominerer soppfloraen i tarmen. Det latinske navnet er Saccharomyces cerevisiae.

Foto: Mogana Das Murtey and Patchamuthu Ramasamy / Wikimedia Commons

Sopp har mange hemmeligheter

Merete Eggesbø er lege og seniorforsker hos Folkehelseinstituttet (FHI).

– Det har vært altfor lite fokus på sopp, så det er veldig bra at det nå tas tak i dette feltet. Sammenhengen de nå har funnet mellom sopp og høyde er veldig interessant, sier hun.

FHI-forskeren understreker at stadig flere studier, viser at det som lever i tarmen vår har betydning for helsa ellers i kroppen. Tarmfloraen bidrar ofte med stoffer som kroppen selv ikke produserer.

– Alt som opprinnelig er der nede har en funksjon, sier hun.

Men Eggesbø påpeker at utvalget i denne studien er lite, og håper at videre forskning kan bekrefte de spennende resultatene de nå har funnet.

Merete Eggesbø

MERETE EGGESBØ: Seniorforsker hos FHI.

Foto: Siri V. Saugstad / NRK

Sopp kan være topp for helsa

Eggesbø sier at selv om et barns vektkurve kan være en indikator på en sunn kropp, så er det ikke slik at en lang kropp er ensbetydende med god helse.

Derfor håper Eggesbø at videre forskning kan se på direkte sammenhenger mellom sopp i tarmen og helse.

Og det er nettopp det Kasper Schei og hans kolleger nå skal i gang med. De skal undersøke om det er en sammenheng mellom mengden sopp i tarmen og forekomsten av astma og allergi hos barn.

Etter hvert ser Schei også muligheter for å forske på tarmsopp opp mot immunsykdommer og revmatiske sykdommer.

– Man har begynt å spørre seg om tarmsopp også kan påvirke hjernen og psyken, og ha betydning for diagnoser som ADHD og autisme. Men der er man kun i startgropa ennå.