Hopp til innhold

NTNU-metode er avgjørende: Nå kan så å si alle koronatestes

Etter seks uker i krisetilstand, er vi desperate etter å komme tilbake til normal hverdag. Og nå er det mulig: Vi skal teste mange – og isolere få.

Sulalit Bandyopadhyay holder opp et rør med mørk væske

MANGE FLERE SKAL TESTES: Når vi sammenligner med resten av verden, er Norge blant landene som har testet flest. Men nå blir det enda mer testing, takket være en ny NTNU-metode. Postdoktor Sulalit Bandyopadhyay ved NTNU er blant dem som står bak.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Det er endelig klart at vi har nok utstyr og kapasitet på laboratoriene i Norge til å teste fem prosent av befolkningen hver uke.

Det innebærer en ny strategi. Fra starten av mai kan 100.000 nordmenn koronatestes ukentlig; over tre ganger flere enn vi tidligere har vært rigget til. I slutten av mai skal antallet økes igjen, til 300.000 tester i uka.

Dette kan nå skje takket være en nyutviklet testmetode fra NTNU.

– Jeg har følt meg mer nyttig de siste tre ukene enn jeg har gjort de siste 30 årene. Og det på tross av at jeg synes jeg har en veldig viktig jobb. Det er en god følelse, smiler professor Magnar Bjørås.

Mer testing betyr større frihet. Frihet til å pakke ned hjemmekontoret og returnere til jobb og skole. Frihet til igjen å møte venner. Frihet til å dra på trening, restaurant og konsert.

Men det betyr også strengere krav til isolasjon for dem som viser seg å ha koronaviruset i kroppen. For hvis vi mister kontrollen, må Norge igjen stenges.

– Hvis vi kan gå til en situasjon der de som er syke eller mistenker at er syke, raskere blir isolert og satt i karantene, kan vi samtidig åpne opp samfunnet vårt uten å miste kontroll på smittespredningen, sier helseminister Bent Høie (H) til NRK.

Test som avslører viruset

Det er stor aktivitet inne på laboratoriet ved NTNU i Trondheim. De har fått et oppdrag utenom det vanlige.

Her har et tverrfaglig team jobbet under et enormt press den siste tiden. De har brukt få dager på å utvikle noe de vanligvis ville brukt flere måneder på.

Forskere ved Institutt for klinisk og molekylær medisin og Institutt for kjemisk prosessteknologi står bak gjennombruddet, i samarbeid med St. Olavs hospital.

Testen skal gi svar på om vi har viruset i oss. Det er ikke snakk om å finne ut hvem som har immunitet, men hvem som har viruset.

I denne beholderen finner vi de magnetiske kulene som skal brukes i koronatestingen.

ØRSMÅ MAGNETER: I en svart løsning ligger milliarder av ørsmå nanopartikler som forskerne ved NTNU har utviklet. Disse er en viktig del av testen. De er magnetiske og brukes til å isolere RNA.

På fabrikken som er etablert ved NTNU. Her skal de lage testsett for koronaviruset.

VELLYKKET SAMARBEID: Eksperter på ulike felt ved NTNU og St. Olav Hospital, gikk sammen for å bidra i koronakrisen. De har videreutviklet kjente metoder og tilpasset dem det nye viruset.

Ny metode for koronatesting ved NTNU

LIKE SENSITIVE: NTNU har jobbet mye for å få disse testene like sensitive som de beste metodene på markedet. De er trygge på at de har lyktes.

NTNU er i full gang med å produsere de magnetiske kulene og den kjemiske løsningen som testen består av. De lager tusenvis, hver dag.

Metoden de har utviklet, er omtalt tidligere. Testen blir et av Norges viktigste kort når vi skal få kontroll på viruset.

– Vi kan teste minst 100.000 per dag. Men sannsynligvis kan vi komme opp i en halv million per dag om ønskelig, sier Bjørås, som er ansvarlig for prosjektet.

Etter at en prøve er tatt fra pasientens nese eller svelg, sendes den til et laboratorium for analyse. Det er her totrinnsmetoden til NTNU starter.

  • Første trinn er å blande prøven med en kjemisk løsning. Da blir overflaten av viruset ødelagt. Slik frigjøres arvestoffet og blir liggende og sveve fritt i væsken.
  • Andre trinn er å skille ut arvestoffet, slik at det kan analyseres. Noen ørsmå magnetiske kuler har blitt utstyrt med et tynt lag av et stoff som binder seg til arvestoffet. Disse tas så opp i løsningen. Etter en stund kan de ved hjelp av en magnet på utsiden av reagensglasset, trekke ut kulene med arvestoffet.

– Så kan vi ta dette med videre til det vi kaller for en PCR-analyse. Her kan vi identifisere om dette er et koronavirus, influensavirus eller en bakterie. Deretter kan prøvesvaret sendes til pasienten, sier Bjørås.

Magnar Bjørås holder to flastflasker, et med mørk og et med lyst innhold. Dette skal brukes til koronatesting.

TO BESTANDDELER: Her holder Magnar Bjørås flasker med innhold nok til å analysere 10.000 pasientprøver. Testsettet som skal brukes for å isolere virusets RNA består av en mørk væske med magnetkuler, og en lys kjemisk løsning.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Rush av folk – hvordan skal det gå?

Med produksjonen av tester på NTNUs fabrikk, er myndighetene helt trygge på at vi har testkapasiteten som trengs i Norge.

– Arbeidet til NTNU har vært helt vesentlig, sier Herlof Nilssen, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet og ansvarlig for den nasjonale utrullingen.

– Det at vi i Norge hadde en ferdig utviklet teknologi som kunne brukes til dette, har vært helt avgjørende for at vi nå kan ha den ambisjonen vi har om at alle med symptomer i Norge kan bli testet i løpet av mai måned, sier helseminister Høie.

Anuvansh Sharma og Vegar Ottesen står på laboratoriet og holder en beholder med de magnetiske kulene. Magnar Bjørås står og smiler i bakgrunnen.

NTNU-FABRIKK: Stipendiat Anuvansh Sharma og postdoktor Vegar Ottesen er blant dem som har utviklet de magnetiske partiklene i koronatesten.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Men er de trygge på at kommunene klarer å ta imot rushet av mennesker som skal få pensel i nese og svelg?

– Nå handler det mer om kapasiteten til å faktisk gjennomføre testene lokalt der folk bor, sier Høie.

Fredag sendte Helsedirektoratet brev til alle kommuner om at de må rigge seg. Responsen de har fått så langt, gjør Helsedirektoratet ganske trygge på at kommunene klarer dette.

– Det er de største kommunene som har størst utfordring, nemlig nok personell for å utføre testingen. Vi jobber sammen med dem for å løse dette, sier Herlof Nilssen.

I de minste og mellomstore kommunene, vil testingen trolig skje på legekontorene eller legevakten. I de største kommunene blir det i tillegg egne «drive through»-stasjoner. Kommunene avgjør selv hvordan de skal organisere det.

Korona-testing utendørs på legevakta i Bærum

LAMMER VERDEN: Nå skal alle med mistanke om smitte bli testet for koronavirus. Flere vil kunne ta test gjennom «drive through»-stasjoner.

Foto: Anders Fehn / NRK

Vi må fortsatt være forsiktige

Det som gjenstår, er en ny teststrategi. Hittil har de 30.000 ukentlige testene vært øremerket folk med klare symptomer, kritisk helsepersonell og folk knyttet til sykehjem med smittespredning.

Selv om veldig mange flere skal testes, blir det fortsatt en viss form for filtrering.

– Men vi får en utstrakt mulighet til at folk flest kan få teste seg, sier Nilssen.

Den nye teststrategien legges etter planen frem kommende uke.

Mer frihet – mer normalt. Ja, nyheten er god, men helsemyndighetene understreker at vi fortsatt må være forsiktige. Å vaske hendene hyppig og å unngå håndhilsning vil fremdeles være en viktig del av hverdagen. Statsminister Erna Solberg sier vi må jobbe hardt.

For viruset lever videre, og vil gjøre det i mange år fremover.