NTNU-forskning: Spillavhengige ikke mer utsatt for psykiske vansker

For de aller fleste er gaming og dataspill kun en morsom hobby – en arena for å være sosial. Men for andre kan det bli vel mye.

Digitale spill er ekstremt populært. Per 2018 spilte mer enn 2 milliarder mennesker verden over en eller annen form for dataspill.

Mange barn og unge lider av spillavhengighet. Som følge av dette ble i fjor diagnosen Internett Gaming Disorder (IGD) vedtatt av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Symptomer på IGD er når spillingen går ut over skole, jobb eller vennskap. Man klarer ikke å slutte selv om man vet at konsekvensene kan være alvorlige.

Nå har ei forskergruppe ved NTNU sett på eventuelle sammenhenger mellom barn med symptomer på IGD og psykiske problemer.

Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Journal of Child Psychology and Psychiatry, og er også omtalt i Gemini.

– Mye man ikke vet

Forsker på prosjektet, Beate Hygen, forklarer at psykiske vansker ofte opptrer samtidig. Mange som sliter med angst, sliter også med depresjon.

Derfor ville de se om man også kunne finne en sammenheng mellom psykiske vansker og IGD.

– Ettersom dette er en relativt ny diagnose, er det mye vi trenger å finne ut av. Vi ville blant annet se om diagnosen opptrer samtidig med angst, depresjon og ADHD, sier forskeren som er ansatt ved NTNU.

Færre symptomer på angst

Ved å benytte data fra studien kalt «Tidlig trygg i Trondheim», kunne forskerne undersøke hvordan symptomer på spillavhengighet hang sammen med senere psykiske vansker blant deltagerne. I tillegg kunne de se hvilke andre psykiske lidelser som forutså IGD.

Det forskerne fant ut er kanskje en trøst for dem som har latt barna spille ekstra mye i tider med korona og hjemmekontor.

– Vi finner ingen sammenheng mellom IGD og senere psykiske problemer, sier Hygen.

Hun utdyper:

– De som hadde flere symptomer på for eksempel angst eller depresjon hadde ikke større sjanse til å utvikle symptomer på IGD. Vi så også at ti og tolvåringer som hadde flere symptomer på spillavhengighet, utviklet færre symptomer på angst to år senere.

Studie avliver myte om barn og gaming

Viser at gaming ikke påvirker barns sosiale utvikling negativt.

Ei oppfordring

Ifølge Medietilsynet oppgir 96 prosent av gutter i Norge mellom 9–18 år at de bruker å spille dataspill. For jentene ligger prosentandelen på 76.

Beate Hygen er ikke direkte overrasket over at symptomer på spillavhengighet fører til mindre angst.

– Gaming er et fenomen som «tar med» spilleren inn i en annen verden. Man suges inn i noe helt annet og spillene krever, i mange tilfeller, spillerens totale oppmerksomhet. Sånn sett kan gaming være en effektiv måte å få bort tanker som er med på å opprettholde angst, sier forskeren.

I tillegg mener hun dataspill, som andre aktiviteter, kan føre til sosial inkludering så vel som sosial ekskludering.

– En klar oppfordring fra meg er at voksne må involvere seg på denne arenaen. Vi er til stede på de fleste andre aktiviteter barna våre er på, men mange vet lite om hva de unge gjør på nett. Spør, vær nysgjerrig og engasjert i det barna dine spiller.

• WHO: I 2018 blir dataspillavhengighet kategorisert som en psykisk lidelse