Forskere mener myndighetene har valgt feil teststrategi

NTNU-forskere er kritiske til dagens smittesporing og frykter konsekvensene. – En fallitterklæring om vi må stenge ned landet igjen, sier professor.

Spyttprøve

FEIL STRATEGI: NTNU-forskerne Eivind Almaas og Stig Omholt mener testing hvor man først og fremst tester på symptomer og nærkontakt, er feil strategi.

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Allerede i april lanserte den bredt sammensatte forskergruppa NTNU covid-19 Taskforce sin testmodell for norske helsemyndigheter.

Gjennom store datasimuleringer har de vist hvordan en målrettet og ukentlig testing av alle husstander med fem eller flere personer, uavhengig av om noen i husstanden har symptomer på covid-19 eller ikke, raskere og billigere vil gi kontroll på koronaviruset.

– 20.000 ukentlige tester vil være nok til å få R-tallet godt under 1 i Oslo, sier professor Eivind Almaas.

R-tallet (reproduksjonstallet) er antall personer en smittet person fører smitten videre til. For å slå ned viruset må det tallet under 1.

De forteller at smitterisikoen er størst i større husholdninger, og at det er helt tydelig at den strukturelle testingen vil holde smitten nede langt bedre enn alternativene. Modellen forutsetter blant annet at familiene blir testet en gang i uka.

Målrettet testing for koronavirus

SMITTETALL UNDER 1: Ifølge NTNU-forskerne vil reproduksjonstallet i Oslo være 0,9 allerede ved 20 000 målrettede tester. Det tilsvarer 2,9 prosent av befolkningen. Kilde: NTNU Taskforce

Grafikk: Kristin Rydland / NRK

Må vurdere kompetansen til de som avgjør

Almaas har vært sentral i arbeidet NTNU har gjort. Han er klar på at NTNUs modell er en bedre måte å slå ned korona på enn å jage etter viruset med smittesporing.

– Hvis ikke folk ser dette må de vurdere sin kompetanse. Dette er vitenskapelig velfundert. Det å tro at man kan ha kontroll gjennom smittesporing i etterkant, når mellom 40–80 prosent av de smittede er uten symptomer, er å be om trøbbel.

Den testmetoden NTNU-forskerne har kommet fram til, vil enkelt kunne gjennomføres ved hjelp av spyttprøver. Alle i en gruppe spytter i en prøve. Dersom analysen viser koronavirus, blir alle i gruppa isolert.

Ifølge FHI er spyttprøver like treffsikre som tester med prøver fra nese og svelg.

Professor Eivind Almaas, NTNU

MENER MYNDIGHETENE HAR VALGT FEIL: Eivind Almaas, professor ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU, mener helsemyndighetene burde brukt en annen teststrategi for å stoppe koronasmitten.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Ennå ikke prøvd

Så langt har helsemyndighetene ikke tatt rådene til følge.

– Jeg blir bare trist, sier Almaas.

Professor Stig Omholt er forskningssjef ved NTNU Bioteknologi og leder NTNU Taskforce. Han mener det er snakk om i hvor stor grad vi kan være forberedt.

– I vår hadde man ingen annen mulighet enn nedstenging – og den var effektiv. Det skulle bare mangle. Nå er det all mulig grunn til å prøve ut denne testmodellen. Vi vet ikke hvor effektive vaksiner vi får de nærmeste 1–3 årene. Dette fortjener å bli vurdert.

Et kapasitetsproblem

Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, kjenner godt til denne modellen, og sier den ble vurdert før sommeren.

Forskerne har rett i at det kan være en god måte å følge med og slå ned smitten på, sier assisterende direktør i Helsedirektoratet, sier Nakstad.

– Problemet er at vi er avhengige av å bruke mye av testkapasiteten i Norge på testing av personer med symptomer og i forbindelse med smitteutbrudd. Selv etter å ha skalert opp dette til å kunne teste inntil fem prosent av befolkningen over en uke, vil det maksimalt være kapasitet til å ta 270.000 tester i uka i Norge slik situasjonen er akkurat nå.

Assisterende helsedirektør Espen R. Nakstad i Helsedirektoratet.

IKKE AVVISENDE: Assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, sier NTNU-modellen for testing kan være gjennomførbar i kommuner med mye smitte.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

Nye tiltak på lørdag

På lørdag kom regjeringen med nye tiltak for å stoppe smitte i hjemmet.

Siden mye av smitten skjer i private hjem, ble det strammet det inn på reglene for nærkontakter. Regjeringen ber voksne som er i karantene i samme hjem, holde avstand.

De ønsket også å klargjøre reglene og retningslinjene. Regjeringen innførte derfor et krav om at de som er i karantene og utvikler symptomer, må isolere seg umiddelbart. De skal være i isolasjon fram til et eventuelt negativt prøveresultat foreligger.

Alle som har vært nærkontakter til en smittet, er pålagt å være i smittekarantene. Disse anbefales nå å teste seg.

Karantenetiden som er på ti døgn, skal gjennomføres fullt ut, selv om man får negativt svar på testen.

Vil ikke utelukke NTNU-modellen

Nakstad forteller at han ikke vil utelukke testmodellen til NTNU covid-19 Taskforce.

– Vi vurderer fortløpende denne typen «regelmessige stikkprøver» for å monitorere smittesituasjonen i geografiske områder og bydeler med høyt smittepress. Det kan ha mye for seg dersom den er praktisk og logistisk gjennomførbar og kapasiteten til å teste et høyt antall personer er til stede.

Et liknende system er brukt for alle som arbeidspendler mellom Norge, Sverige og Finland, som må testes minst hver syvende dag for å få unntak fra arbeidskarantene.

Lavt smittetall i Norge

Norge er blant de landene med lavest koronasmitte, men myndighetenes strategi er både dyr og arbeidskrevende – samtidig som oppblomstringen de siste ukene viser at man ikke har klart å slå ned viruset.

– Det jo klart at med de avgrensingene som har blitt pålagt det norske samfunnet de siste dagene, hadde det vært fint om tiden fram til nå hadde vært utnyttet mer konstruktivt, sier Eivind Almaas.

R-tall

REPRODUKSJONSTALL: Det såkalte R-tallet viser hvor mange hver smittet person bringer smitten videre til. Tallet må under 1 for å slå ned en epidemi.

Grafikk: Tuva Tagseth / NRK

Han mener også implementering av et slikt testregime ikke bare er viktig i forbindelse med covid-19, men også for framtidige pandemier.

– Ennå vil det ta mange måneder før vi får en vaksine og det vil komme flere pandemier i fremtiden. Bare siden år 2000 har vi hatt fire virus med pandemipotensial.

Status Norge

Sist oppdatert: 27.11.2020
2 500
Siste uke
121
Innlagt
328
Døde