Det å høre stemmer som ikke er der, er ofte forbundet med sykdom som blant annet schizofreni. Men også friske folk, uten diagnoser, opplever hørselshallusinasjoner.
For noen er stemmene svært krevende, mens andre mener hallusinasjonene kan være en slags åndelig gave. Hvorfor oppleves dette så ulikt?
Ifølge den anerkjente hjerneforskeren Kenneth Hugdahl, kan deler av svaret ligge i menneskers evne til å kontrollere stemmene de hører.
Når de usynlige stemmene tar over, fører dette ofte til angst og redsel.
Nylig fant Hugdahl og hans kolleger ved Universitetet i Bergen en ny detalj, som kan forklare hvorfor enkelte mister kontrollen idet stemmene kommer.
Påvirker språksenteret
Ved hjelp av MR-undersøkelser har forskerne i Bergen sett nærmere på hva som skjer i hodet til folk med hørselshallusinasjoner.
En spesiell MR-teknikk gjør det mulig å registrere blodstrømninger i hjernen. Blodet går dit aktiviteten er størst.
Pasienter som ligger i maskinen, blir bedt om å trykke på en knapp idet stemmene i hodet dukker opp. De trykker på den samme knappen når stemmene forsvinner.
– Ved hjelp av bildene kan vi studere hva som skjer i hjernen, fordi vi vet på hvilket tidspunkt stemmene starter og stopper. Det vi ser er at aktiviteten i senteret som styrer språk og forståelse i hjernen, er mest påvirket når stemmene er til stede, sier Hugdahl.
Kjemiske forbindelser i hjernen skaper trøbbel
I hjernen vår har vi en rekke kjemiske stoffer, kalt signalstoffer. Disse sørger for raske og presise signaloverføringer mellom nervecellene. Her er det spesielt aminosyrene glutamat og GABA som er sentrale.
Og det er blant disse to de norske forskerne oppdaget en spesiell kobling hos pasienter med schizofreni.
De har nemlig funnet at nivået at signalstoffet glutamat er høyere enn normalt i språkområdene som er aktivert når folk hører stemmer. Jo høyere nivået er, desto sterkere oppleves stemmene.
Det andre signalstoffet kalt GABA, finnes blant annet i området av hjernen som også styrer følelsen av kognitiv kontroll. Det vil si at en persons evne til å blant annet løse problemer, planlegge og regulere egen atferd, ligger her.
I dette området finner man et forhøyet nivå av GABA. Dette signalstoffet er med på å hindre kontakt mellom nerveceller.
Hypotesen til forskerne er derfor at GABA forstyrrer signaloverføringene blant nervecellene i dette området hos stemmehørere. Og når stemmene kommer har man muligens mindre forutsetning for å kontrollere eller ignorere dem, forklarer Hugdahl.
– Skaper mye angst
Silje Marie Roos forklarer schizofreni og stemmene i hodet på denne måten i NRK-serien «Ikke spør om det»:
«Hjernen går litt berserk. Du har så mange tanker, stemmer og hallusinasjoner slik at sinnet ditt blir litt ødelagt.»
– Disse stemmene kommer og går i løpet av en dag. De kan vare fra noen minutter til flere timer, for så å forsvinne. Dette skaper angst, og man går hele tiden å gruer seg til stemmene kommer tilbake, sier Hugdahl.
Stemmene har ulikt budskap
En vesentlig forskjell mellom friske og syke mennesker som hører stemmer i hodet, er at budskapet stemmene kommer med er svært ulikt.
Hos dem med en diagnose er innholdet veldig ofte negativt ladet. De kan få beskjed om at de ikke er verdt noe, at de skal påføre andre smerte eller at de rett og slett skal holde kjeft.
Hos friske mennesker fører stemmene en slags indre dialog med individet. Av og til oppfattes dette som en åndelig gave, forklarer hjerneforskeren.
Det er fortsatt uvisst hvorfor noen mennesker utvikler schizofreni, og derfor er nye svar om sykdommen både kjærkomment og viktig.
Målet og håpet blant forskerne i Bergen er å kunne bedre behandlingen for dem som trenger det mest.