Det er i år hundre år siden professor Vilhelm Bjerknes foreslo at værvarsling kunne ses
Vilhelm Bjerknes (1862 -1951) den moderne meteorlogiens far.
på som et fysisk problem som kunne løses matematisk ved hjelp av et sett hydrodynamiske og termodynamiske likninger.
Kjente man dagens værtilstand tilstrekkelig godt, ville man matematisk kunne beregne været framover i tid, mente han. Med dette utgangspunktet startet han det som senere er kalt “Bergenskolen” i meteorologi, og dermed den moderne værvarslingen slik vi kjenner den i dag.
Værvarsling har de siste 30 årene gjort store framskritt og er i dag svært treffsikker to dager fram i tid og i enkelte værsituasjoner helt fram til 7 dager.
"Mot normalt"
Nå hundre år etter har man ved hjelp av Vilhelm Bjerknes sine ideer startet forskning på sesongvarsling.
Sesongvarsling prøver å gi informasjon om sannsynligheten for at en lengre periode i fremtiden (de neste månedene og opp til et halvt år) i gjennomsnitt vil være tørrere, våtere, varmere eller kaldere enn normalt. Fokuset for sesongvarsling er således å kunne si noe om sannsynligheten for at været blir ”mot normalt” de neste månedene.
Dette baserer seg på at forandringer i været til en viss grad er bestemt av forandringer på jordens overflate, i form av variasjoner i havtemperaturer, snø og isdekke, og av atmosfærens sirkulasjon i høyere luftlag (statosfæren).
Dette er saktevirkende variasjoner som er med på å gi systematiske variasjoner i været over flere måneder. Skal man i fremtiden oppnå gode og pålitelige sesongvarsel, er det derfor avgjørende at disse langsomme variasjonene faktisk er bestemmende for værutviklingen i måneder framover.
Fpr vi snart værvvarsel for hele vinteren? (Foto: NRK)
Havet spiller en viktig rolle
De siste 15 årene har forskere i Europa og Amerika jobbet med å kartlegge hvilke faktorer som kan være viktige for et vellykket sesongvarsel. Eksperimentelle sesongvarsler har vært utstedt av det Europeiske Værvarslingssenteret (ECMWF) i Reading, England siden 1998. Dette er det samme senteret som i en årrekke har gitt oss langtidsvarselet som tolkes og videreformidles av Meteorlogisk Institutt.
Mye av forskningsinnsatsen har så langt vært satt inn på å forstå havets rolle for atmosfærens sirkulasjon. Havet dekker nærmere 70% av jordens overflate, og har stor effekt på værutviklingen ved å tilføre eller ta opp store mengder varme fra lufta. Områder med unormalt varmt eller kaldt hav vil dermed kunne gi systematiske utslag på været.
Man har de senere år hatt et gjennombrudd for sesongvarsling av været i tropiske områder ved hjelp av havtemperaturene, og varslene for disse områdene kan nå brukes til å forebygge effektene av langvarige tørkeperioder eller unormalt store nedbørsmendger som kan føre til flom.
Sibir og Tibet viktig for været vårt
Satellittobservasjoner gir nye muligheter for sesongvarsling av været. CrysoSat, ESAs nye satellitt for måling av snø og is, vil bli skutt opp i 2005
Suksessen har imidlertid uteblitt for sesongvarsling på våre breddegrader, hvor sammenhengen mellom langtidsvariasjoner i havtemperaturene og været ser ut til å være mindre.
Nye forskningsresultat ved Bjerknes Senter for klimaforskning viser at sesongvarsling av vinterværet kan forbedres betraktelig ved å ta hensyn til utbredelsen av snø i Sibir og over Tibet-platået den foregående høsten. Utbredelsen av snø i disse store og lite utforskede områdene kan nå beregnes på bakgrunn av satellittobservasjoner. Dette har gjort det mulig å starte forskning på dette feltet.
Resultater tyder på at det er systematiske forandringer i lavtrykksbanene inn mot Norskekysten, og dermed systematiske forandringer i temperatur og nedbør over store deler av Norge, i de årene med svært mye eller svært lite snø i de overnevnte områdene.
Stor interesse
Interessen for sesongvarsling av været er stor. I tillegg til den allmenne nysgjerrigheten om hva slags vær vi får, vil utviklingen av pålitelige sesongvarsler ha stor betydning for planlegging og optimal utnyttelse av våre naturresurser.
Vårt energibehov er i stor grad dekket gjennom vannkraft. Pålitelige sesongvarsler vil kunne gi muligheter til bedre å planlegge import og eksport av kraft.
Landbruk, turist- og forsikringsnæringen er andre som vil kunne ta i bruk disse varslene. I en mer global kontekst er det først og fremst muligheten til å forebygge store tørke og flomkatastrofer som vil kunne gi de største gevinstene.