Slik kan nabolaget påvirke hvordan ungdom spiser

Det er lite som skal til for at norske ungdommer kan få et bedre kosthold, mener forskere ved Universitetet i Oslo.

Bybilde Oslo

NABOLAG: Bostedet ditt kan ha mye å si for hvilke valg man tar i matveien. En undersøkelse fra Oslo viser at barn fra vestkanten har et sunnere kosthold.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ungdom bruker mye tid i nabolaget sitt. Her henger de med venner og går på skole.

Nå har norske forskere sett nærmere på hva bostedet kan ha å si for kosthold og matvaner.

I en kvalitativ undersøkelse utført i Oslo-området, så man tydelige forskjeller mellom ulike nabolag på øst- og vestkanten.

Mindre frityr på vestkanten

Barn og unge fra familier med lav utdannelse og dårlig økonomi, har en tendens til å spise mer usunn mat. Dette fører blant annet til overvekt og fedme blant unge folk i Norge.

I denne undersøkelsen deltok til sammen 35 ungdommer i alderen 13–14 år. En del av foreldrene var også involvert. Deltagerne kommer fra ulike land og kulturer, med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

– I intervjuene som ble gjort med familier på vestkanten, var det ofte snakk om en sunnhetsnorm. Her var de opptatt av å ta gode matvalg. Man skulle for eksempel ikke servere pommes frites eller fritert mat hjemme.

Det sier stipendiat ved avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO, Hanne Hennig Havdal, til NRK.

På østkanten var ikke sunne matvaner et like viktig tema.

Møtes over fast food

Her var ungdommene mer opptatt av at steder som selger fast food også er en god arena for sosiale sammenkomster.

– Kjøpesentrene er gjerne steder der venner kan møtes, og for å få lov til å henge der så må man handle mat – ellers blir man kastet ut. Dette fører fort til at man får litt andre matvaner, sier Havdal.

Hun mener det er viktig at slike steder ikke blir de foretrukne sosiale møteplassene. Og at dette er spesielt viktig i nabolag som ikke har en dominerende sunnhetsnorm.

Ungdom på østkanten oppga også at de foretrakk vestlig mat som burgere, pizza og taco fremfor det foreldrene serverte hjemme.

Ser til Storbritannia

Overvekt i ung alder kan gi store helseproblemer senere i livet, både fysiske og psykiske.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun synes undersøkelsen er interessant.

– Dette bekrefter hvor stor betydning sosiale omgivelser har for helse og muligheter til å gjøre gode valg. Økonomisk ulikhet gir også ulikhet i helse, noe disse funnene illustrerer.

Hun mener saken trenger politisk engasjement.

– Det å bo trangt gjør det vanskeligere å ha med venner hjem. Lav pris på gatekjøkkenmat er attraktivt for mange. Det er viktig å ha alternative møtesteder for disse ungdommene. Samtidig bør vi se på plasseringen av steder som selger fast food – om de ligger for nært skolene. Dette er noe de har fokus på i blant annet Storbritannia, sier Gerhardsen.

Matpakke

SUNNHETSNORM: For noen familier i studien var imaget viktig. De ønsket å framstå som en sunn familie utad.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Stort potensial for å bli bedre

Forfatter av studien og stipendiat Hanne Hennig Havdal, sier det er gjort lite forskning på hva bosted og oppvekstmiljø kan bety for matvanene dine.

Ved å finne ut av dette kan man legge bedre til rette, mener hun.

– Studien antyder at kommunene og frivillighetssektoren har et stort potensial for å tilrettelegge for et sunt matmiljø. Dette kan igjen føre til at ungdommer får et bedre kosthold.

Studien fra Universitetet i Oslo er kvalitativ, noe som vil si at den ikke er representativ for resten av landet. Men Havdal mener likevel at man mest sannsynlig finner lignende forhold i andre større byer i Norge.