Oversettelse ved Viggo E. Valle
EGH: - Hvor realistisk er det å klare en slik tilsynelatende enorm oppgave?
Al Gore: - Det er godt innenfor rekkevidde. Jeg tror faktisk vi vil oppleve starten på større endringer innen kortere tid enn det. De ledende vitenskapsmennene, som jeg hører mest på i disse sakene, sier ikke at vi må gjøre alle endringene innen ti år, men vi må starte i stort omfang og begynne å redusere CO2-utslippene innen ti år. Hvis ikke vil vi passere et vendepunkt der det vil bli bortimot umulig å unngå å havne utenfor skrenten.
EGH: - Du sier vi har ti år på oss for å unngå en større katastrofe?
Al Gore: - De ledende vitenskapsmennene, som jeg hører mest på, sier vi har ti år eller mindre på oss for å begynne en større reduksjon av CO2. De sier at innen denne tiårsperioden, hvis vi fortsetter disse økende forurensningsnivåene, vil vi trolig passere et vendepunkt der noen av endringene vil være umulige å snu. Men vi har mer enn nok tid til å begynne endringene nå.
EGH: - Du nevnte både økonomiske og teknologiske måter å oppnå dette på. Kan du kort oppsummere disse?
Al Gore: - Noen av de gamle teknologiene vi bruker er ineffektive og skaper så mye forurensning – de er ressurssløsende, de koster for mye og i prosessen omformer de naturressursene til globalt oppvarmende forurensning. Nå går vi over til nye, mer effektive teknologier som hjelper til med å forbedre økonomien, øke livskvaliteten og på samme tid renser opp i miljøet. Det kan høres ut som en overdreven optimistisk drøm, men faktisk er det virkeligheten på grunn av de nye mulighetene som kommer fra vitenskapen og teknologien, med nye mikrokretser og superdatamaskiner og en evne til å være mye mer presis med måten vi bruker materialer og energi på, så åpner det opp en helt ny verden av muligheter til å få en renere og mer effektiv verden.
EGH: - Amerikanerne, du nevnte dem som en av verdens verste forurensere, dessverre. Trenger man ikke en revolusjon for å endre den amerikanske levemåten?
Al Gore: - Haha, jo, det er en begynnende større endring på gang i USA. Vår største stat, California, har akkurat innført bindende reduksjoner i CO2. 281 byer har på egen hånd besluttet å innføre begrensningene fra Kyoto-avtalen. Mange bedriftsledere, som tidligere pleide å sette seg mot å ta affære, sier nå:
- Vi har funnet måter å gjøre penger på ved å ta i bruk nye teknologier.
Så selv om den nasjonale regjeringen ikke forandrer seg ennå, begynner det å bli store forandringer under det nasjonale regjeringsnivå.
EGH: - Må man ha en demokratisk president for å få ting til å skje?
Al Gore: - Vel, selvsagt tror jeg det. Haha, og jeg håper det vil skje. Og faktisk, denne høsten er det hva vi kaller midttermin-valg til Kongressen, og jeg tror det er sannsynlig at det vil bli endring i kontrollen av Kongressen, og at det vil borge for en ny miljøpolitikk.
EGH: - Når du ser tilbake på den tiden du var visepresident, burde du ha gjort noe annerledes i forhold til disse sakene?
Al Gore: - Jeg ønsker jeg hadde vært i stand til å oppnå mer, men det var ikke fordi jeg ikke prøvde. Men jeg møtte enorm motstand fra det republikanske flertallet i Kongressen. Det første året lyktes jeg med en CO2 karbon-skatt, som en del av vår økonomiplan. Kongressen svekket den, men selv den som ble vedtatt, førte til en svekket kontroll med Kongressen. Og så blokkerte de opposisjon, eh, blokkerte de fremskritt på en rekke ting. Men jeg fortsatte å gjøre mitt beste, og jeg dro til Kyoto, for eksempel, for å hjelpe til med å oppnå et gjennombrudd der. En av de tingene jeg lærte i disse årene, var at det er viktig å endre holdningen hos det amerikanske folk, slik at politikerne og Kongressen og andre vil være fri til å ta de modige skrittene som er nødvendig. Og når folk som meg utfordrer dem, vil vi ha større forståelse blant folk. Det er grunnen til at jeg reiser over hele USA og gir denne presentasjonen, og det er grunnen til at filmen ”En ubekvem sannhet” har gjort det så bra i USA. Og det er grunnen til at jeg håper at alle i Norge vil se den.
EGH: - Vil det største slaget stå mellom politikerne eller mellom vanlige folk?
Al Gore: - Blant begge. Demokrati er en dans mellom ledere og velgere, og dristigheten ved ledernes forslag er viktig. Men viljen hos velgerne til å la slike dristige endringer skje, er også viktig. Og så, det å skape en bredere offentlig bevissthet om hva som møter oss, og hvorfor vi må endre oss hurtigere enn det vi ellers er villige til, det er virkelig det viktigste nå. Vi står foran en global krise, og den frasen høres skingrende ut, den høres rar ut i våre ører. Men dessverre er den presis. Og det å innse sannheten i vår situasjon er nøkkelen. Vi har firedoblet planetens totale befolkning på mindre enn hundre år. Og vi har begynt å bruke teknologier som er tusenvis av ganger så kraftig som de vi hadde i tidligere tider. Og kombinasjonen av seks og en halv milliard mennesker med disse kraftige nye kjemikaliene og maskinene og teknologiene, har resultert i en veldig grelt anslag mot de skjøreste deler av Jordens miljø, og den tynne atmosfæren er den mest sårbare. Og det er derfor vi må slutte med å slippe ut 70 milliarder, eh, millioner tonn forurensning som gir global oppvarming i atmosfæren, hver dag. Og det er det vi gjør i dag og i morgen, til vi minsker den og slutter.
EGH: - Noen kritikere har sagt at du ikke gir rom for noe tvil i filmen din. Må du utelate noen hvis-er og men-er for å få budskapet klart frem?
Al Gore: - Vel, det er noen spørsmål som er løst for godt av vitenskapen. Hvis jeg fortalte deg at jeg tror meget sterkt at Jorda er rund, ville du ikke si:
- Må du ikke gi rom for det motsatte syn – at noen tror at Jorda er flat?
Og noen tror jo det. I mitt hjemland er det om lag 15% av befolkningen som tror at månelandingen var juks, at den var skapt på et filmopptakssted i Arizona, men jeg har intet rom for tvil om at det var sant. På et punkt er sannheten støttet av en så overveldende mengde beviser at – gravitasjonsloven for eksempel, er ikke trukket i tvil. Og effekten med å slippe all denne forurensningen ut i Jordas atmosfære,slik at den holder på mer varme, det er en etablert sannhet nå. Og selv om sannheten kan ha ubekvemme konsekvenser, må vi akseptere den for å kunne redde bosettingen på planeten vår, for barna og barnebarna våre – og for oss selv.
EGH: - I Norge kjenner vi deg først og fremst som visepresident og presidentkandidat, men du har arbeidet med disse spørsmålene i mange år. Kan du fortelle oss litt om det?
Al Gore: - Ja, jeg begynte min "ferd" da jeg var college-student, og jeg hadde en lærer som faktisk var den første vitenskapsmann i verden som målte CO2 i Jordas atmosfære. Og han var svært inspirerende for meg ved å legge fram en visjon ut fra det han oppdaget. Jeg holdt kontakt med ham og fulgte målingene, og det viste seg at ikke bare fikk han rett, men han var profetisk i det han så om fremtiden gjennom de vitenskapelige undersøkelsene han utførte. Og han ga meg en følelse av forpliktelse til å reagere i forhold til den sannheten han viste meg den gangen, for nesten førti år siden. For tretti år siden, da jeg satt i USAs Kongress for første gang, hjalp jeg til med å organisere de første høringene, og min college-lærer var det første vitnet. Og siden den gang har bevisene hopet seg opp, og bildet som var klart allerede for lenge siden, er nå så levende og overbevisende at det tiltrekker seg oppmerksomheten til folk over hele verden. Og selv om det er vanskelig å gjøre noen av endringene som må til, vil de være bra for oss og forbedre livskvaliteten vår. Og vi må gjøre dem, fordi ellers vil vi ødelegge evnen vi har til å skape en fremtidssivilisasjon.