Forskergruppe i Norge mener klassisk studie av evolusjonen er feil

– Noen må skrive om lærebøkene etter dette, sier norsk paleontolog.

Bildet viser de sju artene av mosdyr tilhørende Metrarabdotos-slekten som er blitt undersøkt i den nye studien. Mosdyr er kolonidannende dyr som lever i akvatiske miljøer, de fleste i havet. Mosdyr er små dyr og bruk av elektronmikroskopi er nødvendig for å studere dem i detalj. Den hvite streken på bildet er 500 mikrometer lang.

AVGJØRENDE: Bildet viser de sju artene av mosdyr, tilhørende Metrarabdotos-slekten, som er undersøkt i den nye, norske studien.

Foto: JoAnn Sanner, The University of Chicago

Fossiler, altså rester av eller spor etter noe som har vært levende, er en av de sikreste kildene vi har for å kunne studere evolusjon.

Hvordan man tolker disse avtrykkene er avgjørende for å forstå hvordan artene på jorda har utviklet seg.

Et mye debattert tema innen evolusjonsbiologien er hvorvidt det foregår noe spesielt når nye arter dannes.

Charles Darwin sin teori sier at nye arter er et resultat av gradvise, evolusjonære endringer. Men kan også artsdannelse innebære mer plutselige evolusjonære endringer?

Ja, mente den verdenskjente paleontologen Stephen J. Gould.

Skapte debatt

I 1972 presenterte han, sammen med Niles Eldredge, en teori om at evolusjonen går i rykk og napp.

Darwins teori sier at alt liv på jorda er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år. Han mente at evolusjonen foregår gradvis.

Gould benektet ikke dette, men trodde man kunne se en skiftende hastighet i evolusjonen ved artsdannelse. Denne teorien, som er kalt punktuert likevekt, ble sett på som revolusjonær i sin tid. Og siden har den skapt stor debatt.

Men nå, omtrent 40 år etter, mener et forskerteam ved Universitetet i Oslo å ha klart å motbevise det mest kjente eksempelet som støtter den beryktede teorien.

– De tilbakemeldingene jeg har fått fra kollegaer rundt om i verden har så langt variert. Noen reagerer med vantro, andre er overrasket over at ingen har klart å oppdage dette tidligere, mens mange er svært begeistret for de nye resultatene, sier forsker Kjetil Lysne Voje.

Han er ansatt ved Institutt for Biovitenskap ved UiO. Sammen med Arthur Porto og Emanuela Di Martino har Voje reanalysert deler av Goulds arbeid.

Fossiler kan fortelle forskerne om hvordan livet på jorda så ut tidligere. Bildet viser to millioner år gamle fossiler av marine organismer funnet på en ekspedisjon til New Zealand. Mange mosdyr danner kolonier på skjell og ande harde substrater.

FOSSILER: Disse fossilene kan fortelle forskerne om hvordan livet på jorda så ut tidligere. Bildet viser to millioner år gamle fossiler av marine organismer funnet på en ekspedisjon til New Zealand.

Foto: Kjetil Lysne Voje

Mosdyr som bevis

Som bevis for sitt syn viste Stephen J. Gould til studier av fossiler.

Hans beste eksempel på data, som støttet teorien hans, var studier av marine, virvelløse mosdyr (bryozoer) tilhørende slekten Metrarabdotos.

Fossiler av disse artene er brukt som bevis for at arter er statiske over millioner av år, men endrer seg brått og mye når nye arter dannes. Akkurat slik Goulds teori sier evolusjon foregår.

For ordens skyld, punktuert likevekt-hypotesen sier ikke at alle mosdyrene i hele verden plutselig ble til en annen art.

Kanskje var det en liten populasjon som ble isolert fra resten på grunn av en naturkatastrofe, og at naturlig utvalg førte til at denne lille gruppa relativt kjapt utvikla seg til noe litt annet.

Ifølge Gould ville store populasjoner motstå genetiske endringer, og artsdannelse dermed kun skje hvis gruppene var små nok.

Denne teorien har, ifølge Kjetil Lysne Voje, blitt lærebokeksempelet på hvordan evolusjonen «oppfører seg» annerledes ved artsdannelse sammenliknet med evolusjon innen arter.

Men da han gjennomgikk de originale analysene av mosdyr-dataene, som ble publisert på 80- og 90-tallet, var det noe som skurret.

– Det var flere ting som ikke stemte da jeg leste de originale artiklene. Mye handler om noe som kalles måleteori (measurement theory), sier den norske forskeren.

En ny konklusjon

Måleteori er en uvant materie for de fleste, forteller Voje, som forklarer det slik:

Et viktig prinsipp innen måleteori er at de typer målinger vi gjør, og hva slags tall vi bruker for å representere målingene våre, påvirker hva vi kan bruke tallene til i etterkant.

Mange av målingene som ble gjort i de originale studiene av mosdyrene, ble analysert på en måte som gjør at resultatene ikke kan stoles på, sier Kjetil Lysne Voje

De norske forskerne skal ha klart å påvise flere metodiske feil.

Og de nye analysene viser ingen tegn til annet enn gradvis evolusjon av mosdyr-artene, både før, under og etter dannelsen av nye arter, forteller Voje.

Kjetil Lysne Voje er forsker ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

MENTE NOE SKURRET: Den norske forskeren Kjetil Lysne Voje, fant metodiske feil i Stephen J. Gould sitt arbeid.

Foto: Unni Vik

Verdensledende eksperter anerkjenner arbeidet

– Jeg synes det var modig og viktig å ettergå en så klassisk studie! Forskerne bak den nye artikkelen har ikke motbevist at punktuert likevekt kan skje, men de har angrepet et av de viktige argumentene til Gould. De har vist at i dette tilfellet tok han feil. Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket, og det har man jo godt av.

Det sier paleontolog Lene Liebe Delsett, som mener man må endre lærebøkene på grunn av de nye oppdagelsene.

– Noen må bokstavelig talt skrive om lærebøkene, siden disse bryozoene er et vanlig eksempel i læreverk.

Flere verdensledende eksperter har gjennomgått de nye analysene fra det norske forskerteamet.

– Dette er helt supert. Eksperter verden over har sagt sin ærlige mening om at det vi har gjort holder vann, sier Voje.

Artikkelen, med de nye resultatene, publiseres i mai-nummeret av forskningsjournalen The American Naturalist.