Britiske John B. Gurdon (79) og japanske Shinya Yamanaka (50) deler årets Nobelpris i medisin. Prisen ble delt ut i dag, som den første i rekken av Nobelprisutdelinger denne uka og neste.
De to har mottatt prisen fordi de har oppdaget at voksne, spesialiserte stamceller kan reprogrammeres til å bli umodne celler. Det vil si at de har muligheten til å utvikle seg til alle celle- og vevstyper i kroppen.
– Gurdon og Yamankas banebrytende oppdagelser har totalt endret vårt syn på cellenes utvikling og spesialisering i organismen. Nå forstår vi at voksne stamceller ikke for alltid trenger å være begrenset til sin spesialiserte form, skriver Nobelkomitéen i en pressemelding.
Videre kommer det fram at Gurdon og Yamanaks forskning har sørget for at lærebøker har blitt skrevet om og nye forskningsområder blitt grunnlagt.
John B. Gurdon, professor i cellebiologi ved Cambridge University, deler årets Nobelpris i medisin med Shinya Yamanaka.
Foto: HO/Scanpix / Afp– Ved å reprogrammere menneskeceller har forskerne skapt nye
Shinya Yamanaka er en av to vinnere av Nobelprisen i medisin 2012. Yamanaka er nå professor og instituttleder ved University of Kyoto og ledende forsker ved Gladstone Insitute. 
På Nobelkomitéens pressekonferanse i dag formiddag, fortalte komitéen at de to prisvinnerne er svært glade over å ha mottatt prisen.
Arbeidet strekker seg over 40 år
Arbeidet som førte til at John B. Gurdon i dag vant Nobelprisen i medisin, strekker seg helt tilbake til 1962.
Da oppdaget han at det går an å reversere spesialiseringen av celler i kroppen. Det gjorde han ved å erstatte den uspesialiserte cellekjernen fra en froske-eggcelle med cellekjernen fra en voksen tarmcelle. Det endrede egget utviklet seg den gang til et normalt rumpetroll.
Grunnen til at Yamanaka i dag står som vinner av medisinprisen, er av langt nyere dato.
I 2006 oppdaget han hvordan intakte voksne celler i mus kan reprogrammeres til å bli uspesialiserte stamceller. Ved å sette bare noen få gener inn i voksne stamceller, kunne Yamankana overraskende nok reprogrammere cellene til å bli pluripotente.
De første dagene etter at et menneske har blitt unnfanget, består fosteret av uspesialiserte celler. Hver og en av disse er i stand til å utvikle seg til alle cellene som til sammen utgjør et voksent menneske. Det er slike celler som kalles pluripotente stamceller. Når menneskefosteret utvikler seg videre, blir cellene spesialisert til å utføre bestemte oppgaver i kroppen.
Før Gurdon og Yamanakas arbeid antok man at denne reisen - hvor umodne celler blir spesialiserte - bare var enveisrettet. Gjennom modningsfasen trodde man at cella forandret seg på en slik måte at det ikke lenger var mulig for den å vende tilbake til det umodne, pluripotente stadiet.
- Les også:
Fredsprisen offentliggjøres fredag
I morgen blir vinneren av Nobelprisen i fysikk offentliggjort, mens vinneren av kjemiprisen kåres på onsdag.
Nobels fredspris, nobelprisen som deles ut i Oslo, blir annonsert fredag klokka 11. Litteraturprisen blir offentliggjort til torsdag, mens verden må vente til mandag neste uke med å få vite hvem som vinner økonomiprisen.
I fjor delte tre stykker på Nobelprisen i medisin og fysiologi, nemlig Bruce A. Beutler, Jules A. Hoffman og Ralph M. Steinman. De vant prisen fordi de hadde revolusjonert vår forståelse av immunsystemet.
- Les også:
Ofte flere vinnere
Opp gjennom historien har det ikke rent sjelden hendt at flere har delt på Nobelprisen i medisin og fysiologi. Dette har faktisk skjedd oftere enn når bare én person har mottatt den gjeve prisen.
Ifølge Nobelprize.org har to eller tre vinnere delt på medisinprisen hele 70 ganger, mens én person har stått som vinner 33 ganger.
Prisen har ikke blitt delt ut ni ganger. Hvorfor? Rett og slett fordi Nobelkomitéen ved Karolinska Institutet ikke har funnet verdige nok vinnere disse årene.
Hvis du er nysgjerrig på alle vinnerne av Nobelprisen i medisin og fysiologi, kan du se en liste her. De fem Nobelprisene ble første gang delt ut i 1901. Emil von Behring ble historiens første vinner av Nobelprisen i medisin.
