Moser-ekteparet fikk, sammen med John O´Keefe, årets Nobelpris i fysiologi eller medisin.
De får prisen for sin oppdagelse av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen.
- Les:
– Jeg bobler og bobler over. Jeg har danset i gangene her! Det er ikke mulig å tro. Folk tror på oss og det vi har fått til sammen, sier May-Britt Moser til NRK.
– Heia Sunnmøre, heia Trøndelag, heia Norge, heia NTNU, sier hun
– Et problem som har sysselsatt forskere i århundrer
I begrunnelsen fra Nobelkomitéen står det at prisvinnernes oppdagelser har løst et problem som har sysselsatt filosofer og forskere i århundrer – hvordan hjernen skaper et kart av rommet som omgir oss, og dermed gjør det mulig for oss å finne fram i kompliserte omgivelser.
- Les:
– Vi har funnet noen celler som vi vet er viktig for stedssansen. Hvis disse cellene blir borte, klarer vi ikke å finne frem. Slik er det for folk med Alzheimers, for eksempel. Det første symptomet de har, er at de ikke klarer å finne frem, forklarer Moser.
Det er første gang vi får en norsk nobelprisvinner i medisin. Fra før av har vi hatt norske vinnere i alle de andre nobelprisene. Sist gang var i 2004 da Finn E. Kydland vant økonomiprisen.
- Les:
- Les:
Vet ikke at han har vunnet
– Dette er helt fantastisk. Folk er helt ekstatiske, sier Hege Tunstad, pressesjef ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU.
– Edvard Moser sitter på et fly på vei til München. Jeg er ikke sikker på at han vet selv at han har vunnet, forteller Tunstad til NRK.
– May-Britt Moser er her på Medisinsk-teknisk forskningssenter på NTNU, og telefonen hennes er rødglødende.
Men det at bare én Moser er tilstede legger ingen demper på feststemninga.
– Klokken 13 skal vi ha en fest her på senteret, der vi spretter champisen, sier Tunstad til NRK.
Fantastisk!
Statsminister Erna Solberg gratulerer ekteparet Moser med Nobelprisen i medisin. – Fantastisk! Inspirasjon for norske forskere og ikke minst pasienter, skriver hun i ei melding.
Kartlegger hjernens atlas
Moser-ekteparet og O'Keefe har oppdaga posisjoneringssystemet i hjernen som gjør at vi er i stand til å orientere oss.
I 1971 oppdaga O'Keefe den første komponenten i dette systemet. Han fant ut at spesielle nerveceller i hjernen aktiveres når vi registerer landskapet rundt oss, og at hippocampus lager et «kart» over stedet vi er på ut i fra aktiviteten til disse cellene.
30 år etter oppdaga May-Britt og Edvard Moser en annen viktig komponent i hjernens GPS. De fant ut at nerveceller i den delen av hjernen som heter entorhinal cortex er minst like viktige for posisjoneringssystemet vårt. Disse cellene kalles «gitterceller» og sammen danner de et koordinasjonssystem som vi kan navigere etter.
- Les:
Dermed har Moser og Moser kartlagt arbeidsfordelingen mellom disse to stedene i hjernen. Hippocampus husker de enkelte stedene vi har vært, og entorhinal cortex lager generelle kart over plassering, retning og avstand som vi kan bruke alle steder.
Denne oppdagelsen er et paradigmeskifte i vår forståelse av hvordan de spesialiserte cellene i hjernen arbeider sammen for å utføre høyere, kognitive funksjoner, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse.
Norsk seier på 105. forsøk
Nobelprisen i fysiologi eller medisin har blitt delt ut 104 ganger siden 1901. 204 personer har fått prisen før årets vinner, ti av dem har vært kvinner.
I fjor vant Randy W. Schekman, James E. Rothman og Thomas C. Südhof for sin oppdagelse av en mekanisme som regulerer vesikkeltransporten, et viktig transportsystem i cellene våre.
- Les:
Les: - Les:
- Les:
I morgen får vi vite hvem som stikker av med fysikkprisen, kjemiprisen blir annonsert på onsdag, og litteraturprisen på torsdag. På fredag skal Thorbjørn Jagland avsløre hvem som blir årets fredsprisvinner.