Nobelpris til NTNU

May-Britt Moser og Edvard Moser fikk Nobelprisen i medisin for sin forskning på hjernens posisjoneringssystem

Nobelprisen i medisin utdelt til NTNU-forskere

Moser-ekteparet fikk, sammen med John O´Keefe, årets Nobelpris i fysiologi eller medisin.

De får prisen for sin oppdagelse av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen.

May-Britt Moser

May-Britt forteller Edvard, som befinner seg i Munchen, at han har blitt Nobelprisvinner.

Foto: Juliet Landrø

– Jeg bobler og bobler over. Jeg har danset i gangene her! Det er ikke mulig å tro. Folk tror på oss og det vi har fått til sammen, sier May-Britt Moser til NRK.

– Heia Sunnmøre, heia Trøndelag, heia Norge, heia NTNU, sier hun

– Et problem som har sysselsatt forskere i århundrer

I begrunnelsen fra Nobelkomitéen står det at prisvinnernes oppdagelser har løst et problem som har sysselsatt filosofer og forskere i århundrer – hvordan hjernen skaper et kart av rommet som omgir oss, og dermed gjør det mulig for oss å finne fram i kompliserte omgivelser.

– Vi har funnet noen celler som vi vet er viktig for stedssansen. Hvis disse cellene blir borte, klarer vi ikke å finne frem. Slik er det for folk med Alzheimers, for eksempel. Det første symptomet de har, er at de ikke klarer å finne frem, forklarer Moser.

Det er første gang vi får en norsk nobelprisvinner i medisin. Fra før av har vi hatt norske vinnere i alle de andre nobelprisene. Sist gang var i 2004 da Finn E. Kydland vant økonomiprisen.

Vet ikke at han har vunnet

– Dette er helt fantastisk. Folk er helt ekstatiske, sier Hege Tunstad, pressesjef ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU.

– Edvard Moser sitter på et fly på vei til München. Jeg er ikke sikker på at han vet selv at han har vunnet, forteller Tunstad til NRK.

– May-Britt Moser er her på Medisinsk-teknisk forskningssenter på NTNU, og telefonen hennes er rødglødende.

Men det at bare én Moser er tilstede legger ingen demper på feststemninga.

– Klokken 13 skal vi ha en fest her på senteret, der vi spretter champisen, sier Tunstad til NRK.

Moser-ekteparet i Schrödingers Katt

Fantastisk!

Statsminister Erna Solberg gratulerer ekteparet Moser med Nobelprisen i medisin. – Fantastisk! Inspirasjon for norske forskere og ikke minst pasienter, skriver hun i ei melding.

Laster Twitter-innhold

Kartlegger hjernens atlas

Moser-ekteparet og O'Keefe har oppdaga posisjoneringssystemet i hjernen som gjør at vi er i stand til å orientere oss.

I 1971 oppdaga O'Keefe den første komponenten i dette systemet. Han fant ut at spesielle nerveceller i hjernen aktiveres når vi registerer landskapet rundt oss, og at hippocampus lager et «kart» over stedet vi er på ut i fra aktiviteten til disse cellene.

30 år etter oppdaga May-Britt og Edvard Moser en annen viktig komponent i hjernens GPS. De fant ut at nerveceller i den delen av hjernen som heter entorhinal cortex er minst like viktige for posisjoneringssystemet vårt. Disse cellene kalles «gitterceller» og sammen danner de et koordinasjonssystem som vi kan navigere etter.

Dermed har Moser og Moser kartlagt arbeidsfordelingen mellom disse to stedene i hjernen. Hippocampus husker de enkelte stedene vi har vært, og entorhinal cortex lager generelle kart over plassering, retning og avstand som vi kan bruke alle steder.

Denne oppdagelsen er et paradigmeskifte i vår forståelse av hvordan de spesialiserte cellene i hjernen arbeider sammen for å utføre høyere, kognitive funksjoner, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse.

Norsk seier på 105. forsøk

Nobelprisen i fysiologi eller medisin har blitt delt ut 104 ganger siden 1901. 204 personer har fått prisen før årets vinner, ti av dem har vært kvinner.

I fjor vant Randy W. Schekman, James E. Rothman og Thomas C. Südhof for sin oppdagelse av en mekanisme som regulerer vesikkeltransporten, et viktig transportsystem i cellene våre.

I morgen får vi vite hvem som stikker av med fysikkprisen, kjemiprisen blir annonsert på onsdag, og litteraturprisen på torsdag. På fredag skal Thorbjørn Jagland avsløre hvem som blir årets fredsprisvinner.

Om noen år kan det hende du har på deg klær produsert ved hjelp av bakterier, eller klær som reparerer seg selv. Det enorme klesforbruket vårt tyner jordas ressurser, og nå leter forskere etter alternative tekstiler.
Ned. dokumentarserie. Vi kan takke forhistoriske reptiler for hørselen, huden, håret, tennene og kjevene våre. I menneskekroppen finner Neil Shubin arven fra forfedrene våre. (Your Inner Reptile) (2:3)