Normal

Neandertalerne kan ha dødd ut 10.000 år før vi trodde

Forskere mener menneskene var svært delaktige i utryddinga av neandertalerne

LAST NEANDERTHALS
Foto: FRANK FRANKLIN II / AP

Levninger av neandertalere har tyda på at de levde i Europa fram til for rundt 29 000 år siden.

Nå viser nye rapporter at disse dateringene kan ha vært feil, og at neandertalerne faktisk forsvant 10.000 år tidligere - på samme tid som det moderne mennesket dukka opp i Europa.

Må dateres på nytt

En forbedra måte å radiokarbondatere fossiler på, basert på en ny metode for ekskludering av forurensende stoffer, er årsaken til de nye funnene.

Thomas Higham ved Oxford University og Ron Pinhasi ved University College Cork har nylig publisert en rapport i Proceedings of the National Academy of Sciences. I den viser de til datering gjort på neandertalerbein funnet i Mezmaiskaya-hula nord i Kaukasus.

Levningene av et to år gammelt neandertalerbarn ble, med den nye teknikken, datert til å være 39.700 år gamle. Et annet neandertalerbarn, funnet i et lavere lag i hula, ble tidligere fastslått å være 29.000 år gammelt.

Barnet som lå i det øverste laget må nødvendigvis ha levd sist, derfor blir det andre barnets levninger nå datert på nytt med den nye metoden.

Etter å ha gjennomgått flere fossiler sier Higham ifølge Physorg.com at han tror redatering av neandertalerlevninger funnet i Europa vil vise at ingen er yngre enn 39.000 år.

– Det er bare ved hjelp av pålitelige teknikker vi har muligheten til å tolke den arkeologiske fortida.

– Det moderne mennesket var overlegent

Hvis Higham har rett betyr det at overlappingsperioden mellom Neandertaler- og Homo Sapiens-æraen i Europa var meget kort.

– Det var en viss grad av sameksistens, men den perioden kan ikke ha vart særlig lenge, sier Higham til NY Times.

Thomas Higham

Thomas Highams funn kan kaste nytt lys over forholdet mellom neandertalere og homo sapiens.

Foto: Oxford University

At denne kontaktperioden var kort, peker ifølge ham mot at det moderne mennesket spilte en stor rolle i utryddinga av neandertalerne.

Richard Klein er paleoantropolog ved Stanford University, og tror Higham kan være inne på noe.

– Det moderne mennesket var neandertalerne overlegne både teknologisk og intellektuelt. Dette gjorde at de kunne spre seg fort, og fremskynde utryddinga av neandertalere så fort de traff på noen, sier han til NY Times.

– Neandertalerne var best fysisk skikka

Natascha Heintz er pensjonert førstekonservator ved Naturhistorisk museum, og synes de nye funnene er spennende.

– Det er veldig interessant å få nye og mer presise måter å datere levninger på, sier hun til NRK.

Hun er derimot ikke uten videre med Highams teorier rundt neandertalernes forsvinning.

– Jeg stiller meg foreløpig spørrende til konklusjonen. Jeg har vanskelig for å se for meg noe nedslakting fra homo sapiens' side.

Hun forklarer at det likevel ikke er usannsynlig at neandertalerne døde ut for rundt 40.000 år siden - da den milde perioden i den siste istida slutta.

Heintz preiserer at neandertalerne var bedre fysisk skikka for å leve under tøffe klimatiske kår, og at det moderne mennesket ikke var så mye smartere som mange vil ha det til.

– Jeg tror konflikter artene imellom bare skjedde der de var direkte konkurrenter til ressurser, sier hun.

Neandertalernes utstrekning

Forskerne tror Neandertalerne levde innenfor det skraverte grønne feltet

Foto: Ryulong

Ikke alle har neandertalergener

Genetikere som har forska på neandertalernes arvemateriale kom i fjor frem til at 2,5% av menneskets arvemateriale stammer fra neandertalerne.

Dette trenger ikke å påvirke Highams teori om minimal overlapping, forskerne tror nemlig forplantninga artene imellom foregikk i Midt-Østen for 100.000 år siden.

Svante Paabo fra Maz Planck-instituttet forklarer at det moderne mennesket "mellomlanda" rundt Israel på vei fra Afrika på den tiden, før de dro ut for å erobre Asia og Europa.

– Dette forklarer hvorfor neandertalerarvemateriale blir funnet i europeere og asiater, men ikke i afrikanere.

Heintz forteller at det har vært spekulert i at avkom mellom neandertalere og homo sapiens kan ha vært ufruktbare, men at man ikke vet noe sikkert.

Hun er uansett glad for det nye forskningsmaterialet.

– Enhver ny kunnskap er interessant.