Naturlig øye på himmelen

Dette er et nytt bilde av Helix-tåken, som inneholder en stjerne i midten som holder på å dø. Tåken er et eksempel på at naturen alene virkelig kan forbløffe.

Helix-tåken i infrarødt lys2

Et teleskop i Chile har tatt et nytt bilde av Helix-tåken, som viser oss nye, vakre mønstre i tåken.

Foto: ESO/VISTA/J. Emerson

Stjernen i midten av denne tåken var tidligere som vår sol. I de siste livsstadiene til stjernen støtte den vekk sine ytre gasslag, som i dødskramper.

Det dannet til slutt denne planetariske tåken.

Bildet ble nylig knipset av et teleskop ved Paranal-observatoriet i Chile. Det er tatt i infrarødt lys, og bildet blir et helt annet i synlig lys.

Vår egen sol kan også bli som dette. Men ta det med ro, det vil i så fall ikke skje før om fem milliarder år.

Sammenligning Helix-tåken

Disse bildene viser forskjellen mellom Helix-tåken i infrarødt lys til venstre, og i vanlig lys til høyre.

Foto: ESO/VISTA/J. Emerson.

Infrarødt lys blottlegger

Det infrarøde lyset bildet er tatt i gjør at tråder av kald gass blottlegges i Helix-tåken, som ikke synes i vanlig lys. Infrarødt lys gjør også at mange stjerner og galakser kommer til syne bak tåken.

Helix-tåken ligger 700 lysår unna Jorda, i stjernebildet Vannmannen.

Ifølge European Southern Observatory er Helix-tåken en av de mest bemerkelsesverdige planetariske tåkene astronomene kjenner til, og også en av de som er nærmest Jorda.

Blitt til dverg av en stjerne

Det som er igjen av den opprinnelige stjernen er en liten blå prikk i midten av tåkeringen. Den er i ferd med å bli en såkalt hvit dverg, som er det som er igjen av stjernen etter at den har felt av alle sine ytre lag.

Stjernen har blåst av sine ytre lag i to prosesser, i gasskyer som i størst grad har bestått av hydrogen.

Hovedringen i Helix-tåken er omtrent to lysår i diameter. Tåkematerialet derimot, er spredt mindt fire lysår fra sentrum.