Warp drive - et familiært begrep for science fiction-interesserte - er et konsept som kan få et fartøy til å forflytte seg mange ganger kjappere enn lyset.
Foreløpig eksisterer denne idéen kun i fiksjonens verden - den er særlig kjent fra Star Trek - men skal vi tro NASAs Harold White, kan det snart bli en realitet.
– En Star Trek-opplevelse i vår levetid trenger ikke å være noen umulighet, sier han til Gizmodo.
- Les:
– Vi lager en snarvei
Samset er skeptisk, men sier at vi ikke kommer noen vei uten å tenke utenfor boksen.
Foto: Universitetet i OsloWhite er tilknytta NASA Eagleworks, og han og kollegaene hans er allerede i gang med å lage det de håper at en vakker dag skal bli en warp drive-motor.
Men hvordan er dette egentlig teoretisk mulig?
Fysiker Bjørn Hallvard Samset forklarer at vi ikke kan reise gjennom rommet fortere enn lyset, men at det er prinsipielt mulig å endre selve rommet.
– Tenk at du sitter på et teppe av gummi. Da kan du flytte deg fremover ved å få noen til å trykke sammen gummien foran deg og strekke den bak deg. Gjøres dette med nok kraft kan du begeve deg raskt og langt, sier Samset til NRK.no.
- Les:
Han forteller at generell relativitetsteori - den matematikken vi i dag tror universet følger - sier at gummiteppeprinsippet kan overføres til verdensrommet.
– Du kan reise på tvers av rommet du sitter i ved å trykke sammen rommet foran deg og strekke rommet bak deg. Du lager en slags boble av strukket rom rundt deg, og inne i denne boblen er det ingenting som reiser fortere enn lyset. Vi bryter derfor ikke den kosmiske fartsgrensen, men omgår den i steden ved å lage oss en snarvei.
Fra Jorda til Alpha Centauri på to uker
White og kollegaene vil nå prøve å lage en mikroskopisk strukket rom-boble ved hjelp av White-Juday Warp Field-interferometeret.
Han erkjenner at dette er et svært lite skritt på veien mot interstellare reiser, men at akkurat denne forskninga kan representere et gjennombrudd.
- Les:
– Bevis for at en vitenskapelig idé er praktisk gjennomførbar kan være noe som stimulerer den teknologiske utviklinga.
White er svært optimistisk når det gjelder konsekvensene av et eventuelt gjennombrudd.
– Hvis eksperimentene våre går den veien vi håper, vil vi med tida kunne lage en motor som tar oss fra Jorda til Alpha Centauri på to uker.
Gliese 581g ligger 20 lysår unna Jorda - en to år lang reise hvis Harold White viser seg å ha rett.
Foto: Zina Deretsky, National Science Foundation / ApEnergiproblemet kan være løst
Den vanligste innvendinga mot denne typen motor - en såkalt Alcubierre-motor - er energimengden den krever.
Samset forklarer at de som har forska på denne typen motorer tidligere har kommet fram mengden som kreves kan sammenlignes med Jupiters masse omdanna til energi.
- Les:
Men White sier at de ved å optimalisere tykkelsen på hyperrommet og redusere romtidas stivhet ved hjelp av svigninger, vil være i stand til å redusere energimengden som kreves betraktelig.
– Vi trenger kanskje en masse på 500 kilo for å sende en 10 meter stor boble i ti ganger lysets hastighet, spår han.
Ikke bare reiser
Samset tror uansett ikke warp drives vil bli en realitet i hans levetid.
– Det er en fin ide, men jeg er for redd at selv om det skulle vise seg at det går an - noe ingen har kunnet sjekke enda - så vil de praktiske problemene bli enorme.
Han sier at det fortsatt er nesten uendelig langt igjen til vi er i stand til å lage en motor av denne typen.
– Men hvis de finner ut at de kan strekke og krympe tidrommet så vil det være et enormt gjennombrudd helt uavhengig av warp drives. Jeg håper at de får det til, så får vi se hvor langt strikken kan dras etter det. Andre gjennombrudd må også gjøres først, men hvem vet om ikke de også kan takles av smarte forskere?
Samset presiserer at teknologien i prinsippet lar oss reise raskere enn lyset, men at Whites arbeid i praksis heller kan fortelle oss om enkelte av gjetningene våre om hvordan universet fungerer holder mål.
– Kanskje det kan lære oss mer om Big Bang - eller til og med gi oss resultater som kan bringe oss nærmere det virkelig store målet for moderne fysikk i dag - en felles teori for kvantefysikk og relativitetsteori?
