Jakten på den tidligste form for kunst var et gjennombrudd
Men hvordan skal man gå fram dersom man på en vitenskapelig måte skal finne ut når mennesket begynte å tenke? For det finnes ingen umiddelbare spor etter de første tankene. De kan verken graves opp eller dateres. Derfor begynte arkeologene å lete etter indirekte spor - tegn som kunne vise at det hadde ligget tanker bak. Å lete i menneskespråket er vanskelig – skrivekunsten er ikke særlig gammel, og ingen urlyder er arkivert noe sted. Derimot fant arkeologene ut at de kunne lete etter et klart bevis for at mennesket hadde utviklet både språk og tanke - nemlig i kunst. Dette var et gjennombrudd for arkeologene. Å finne den tidligste formen for kunst ville hjelpe dem til å slå fast når mennesket begynte å tenke.
Våre forfedre møter neandertalerne
Hulemaleriene i Frankrike er 35.000 år gamle
Jakten gikk over flere verdensdeler, men endte i første omgang i Europa – inne i noen huler i det sørvestre Frankrike. Her inne finnes de vakre og overveldende hulemaleriene, sammen med raffinerte statuetter og tusenvis av smykker. Alt dette er datert til å være fra samme periode, for om lag 35.000 år siden. Dermed så det ut til at jobben var gjort - det var i denne perioden mennesket lærte å tenke. Dette var en milepæl i menneskets historie på flere måter. For da våre forfedre kom til Europa på denne tida, bodde det allerede folk her. Neandertalerne hadde nemlig holdt til i Europa i 250.000 år. Men i møtet med våre forfedre ble de utryddet nærmest over natta. Hvorfor?
Neandertaleren - et tenkende menneske?
Neandertaleren var fysisk sterkere enn våre forfedre
Neandertaleren var like mye en del av menneske-slekta som vi er. De sto oss nærmere enn noen annen art, som for eksempel sjimpansen, men de utvandret fra Afrika lenge før våre forfedre og utviklet seg i en annen retning. Det var neppe en tilfeldighet at neandertalerne forsvant idet våre forfedre kom til Europa. Det er gjort flere funn som dokumenterer at neandertalernes verktøy var mye enklere. Og – det var ingen kunstskatter etter dem. Med andre ord – ingen avgjørende bevis fantes for at neandertalerne kunne tenke. Til tross for at neandertalerne var fysisk sterkere enn våre forfedre, tapte de mot det moderne, tenkende mennesket.
Strupehodet - et avgjørende spor
Men etter hvert begynte det å dukke opp resultater som ikke stemte med disse teoriene. Anatomikeren Jeffrey Laitman ved Mount Sinai School of Medicine i New York er spesielt interessert i utviklingen av menneskets strupehode. Han oppdaget at mennesket hadde utviklet strupehodet i en annen retning enn andre pattedyr. Vårt strupehode har nemlig blitt senket nedover. Med det har strupehodet fått mer plass, noe som igjen har gitt oss muligheten til å snakke. Laitman fant ut at disse endringene på kraniet, mot et moderne menneske som ble i stand til å snakke, skjedde for minst 200.000 år siden - altså lenge før hulemaleriene ble laget. Det er interessant.
Neandertalernes tungebein sammenlignet med våre
Arkeologiske funn i Israel i 1989 gjorde også at hulemaleri-teorien måtte vurderes på nytt. Her fant man et lite bein av et neandertalerskjelett som kalles tungebeinet. Dette beinet er avgjørende for formen på strupe-hodet, både hos moderne mennesker og neandertalerne. For første gang var man i stand til å sammenligne vår evne til å lage lyder med neander-talernes. Antropologen Margaret Clegg ved University College of London fikk seg litt av en overraskelse da hun så at tungebeina var så å si identiske. Det betyr at neandertalerne hadde de samme fysiske forut-setningene til å snakke som våre forfedre. Dette åpnet for nye spekula-sjoner og hypoteser.
Genetisk berøring av Gud
Professor Richard Klein ved Stanford University i California kom med en noe oppsiktevekkende teori om hva som hadde skjedd: For 40.-50.000 år siden skjedde det en mutasjon hos mennesket som gjorde oss i stand til å tenke mer kreativt enn vi hadde gjort før. Klein mente at vi hadde å gjøre med et plutselig dramatisk sprang - en slags genetisk berøring av Gud. Vårt tenkegen var det som fortrengte neandertalerne, som manglet dette genet.
Afrika slår tilbake
Chris Henshilwood fant smykker og spydspisser
Nye funn fra Blombos på østkysten av Sør-Afrika gjorde sitt til at Richard Klein og hans meningsfeller fikk problemer med sin Gude-teori. Gjennom en årrekke hadde antropolog Chris Henshilwood ved African Heritage Research Institute i Cape Town drevet med utgravinger i en førhistorisk hule. Der inne ble det funnet vakkert bearbeidede smykker og spydspisser. Men det var en type funn som vakte spesiell interesse. For stadig vekk dukket det opp små biter av okerstein inne i hulen. Okerstein hørte ikke naturlig til der inne – den måtte ha blitt fraktet dit langveisfra av en eller annen grunn. Så plutselig i år 2000, 10 år etter at man startet utgravings-arbeidene i Blombos-hulen, dukket det opp en okersteinbit med et bemerkelsesverdig mønster på den ene siden. Den hadde en innskrift som dannet et abstrakt geometrisk mønster. Henshil-wood mente han kunne ha funnet det første kunstuttrykket i verden. Materiale fra hulen viste seg å være 77.000 år gammelt, altså dobbelt så gammelt som hulemaleriene i Europa.
Kunst eller et tilfeldig risp?
Det første kunstuttrykket i verden?
Arkeologen Francesco D’Errico fra Université de Bordeaux fikk i oppdrag å avgjøre om linjene på steinen var bevisst formet for å uttrykke et eller annet. D’Errico er spesialist på førhistoriske inskripsjoner, og kom fram til at linjene er vel overveid av personen som har risset dem inn. Henshilwood mener han har funnet bevis for at steinen er det første eksemplet på menneskets evne til å lagre noe utenfor sin egen hjerne. Dette budskapet ble lagret på en slik måte at mennesker som tilhører den samme gruppen, forsto budskapet fra den som hadde risset det inn i steinen. Det er Henshilwoods konklusjon.
Mystiske funn avmystifiseres
Blombos-funnene kunne forklare tidligere funn
Funnene fra Blombos knuser teorien om den genetiske berøringen av Gud. Den peker klart mot at det moderne menneskets historie startet i Afrika for minst 70.000 år siden, og ikke i Europa for 40.000 år siden. Prosessen har tatt hundretusener, ja, kanskje millioner av år. Og hule-maleriene i Frankrike var ikke enestående, men heller et høydepunkt på en lang utviklings-rekke. Blombos-funnene kunne også forklare andre funn som tidligere hadde skapt forvirring. Fra før var det nemlig funnet 90.000 år gamle harpunspisser, samt 80.000 år gamle avanserte redskaper.
Neandertaleren - mer avansert enn vi trodde
D'Errico oppdaget biter av svart manganoksid
Det gjensto et spørsmål: Hva med neander-talernes evne til å tenke? Hvis tenkning hadde utviklet seg over hundretusener av år, hvorfor hadde ikke neandertalerne utviklet denne evnen? Og hvis de kunne tenke, hvorfor ble de utryddet? Francesco D’Errico oppdaget noe interessant i en hule i Pech de l’Azé i Franrike – et funn som tidligere hadde blitt oversett. I denne hulen hadde det bodd neandertalere i mange generasjoner før den ble overtatt av det moderne mennesket. D’Errico fant en hel kasse med biter av svart manganoksid – 450 i alt. Denne steinen kan brukes som et pigment, akkurat som oker. Noen av bitene har form som en blyant. Undersøkelser viser at disse bitene er blitt gnidd mot et mykt underlag, som dyreskinn eller menneskehud.
Neandertaler-smykker
Det moderne menneske begynte å utvikle seg i Afrika, kanskje her ved Bloomberg i Sør-Afrika?
I tillegg til disse steinene er det gjort funn i hulen som viser at neandertalerne brukte smykker. Dette er bevis nok for å påstå at neandertalerne også kan ha tenkt og snakket, mener D’Errico. Han mener at de ikke ble ut-ryddet fordi de var mentalt underlegne det moderne mennesket. Årsaken ligger heller i at de døde av sykdommer som de nye menneskene bragte med seg, tror D’Errico. Flere lignende eksempler på det finnes seinere i historien.
Den nye kunnskapen kan også gi oss nye funderinger - som for eksempel: Hva om neandertaleren hadde overlevd møtet med det moderne mennesket? Hadde han kunne stått ved siden oss i Rema-køen i dag?
Det forskningen har vist er iallfall at det moderne mennesket ikke oppsto plutselig i Europa, men at det begynte å utvikle seg i Afrika på et langt tidligere tidspunkt enn vi før har trodd.
Les mer om:
Neandertalere og moderne mennesker
Blombos-hulen fra Cape Field School
Steinaldermannen var ikke så stum
Sendt i Schrödinger spesial torsdag 20. november 2003.