NRK Meny
Normal

Kan nærme seg løsninga på mysteriet om «Den tapte koloni»

Det er omtrent 425 år siden kolonister fra England forsvant fra Roanoke i North Carolina - nå kan et gammelt kart og ny teknologi bidra til at forsvinningsgåten løses.

The Lost Colony

Ordet 'CROATOAN' var det eneste sporet John White fant etter kolonistene da han kom tilbake til Amerika.

Foto: North Wind Picture Archives/Alamy

I 1492 "oppdaga" Colombus Amerika på vegne av Europa. I 1607 ble den første permanente engelske bosettinga etablert i Jamestown.

I løpet av de drøyt hundre årene som gikk mellom disse to hendelsene ble det gjort flere forsøk på å starte koloniseringa av Den nye verden.

Mange døde, noen reiste tilbake til Europa, og den i ettertid kanskje mest kjente koloniseringsgruppa - Den tapte koloni - forsvant sporløst.

Ensomme kolonister

4. juli 1584 ankom en ekspedisjon leda av Philip Amadas og Arthur Barlowe øya Roanoke, like utenfor kysten av det som i dag er North Carolina. De kartla området og oppretta kontakt med de innfødte før de returnerte til England.

Raleigh

Dronning Elizabeth ga Sir Walter Raleigh i oppdrag å starte en koloni i Nord-Amerika. Han dro aldri dit selv, men organiserte ekspedisjonene fra England. Hovedstaden i North Carolina - Raleigh - er oppkalt etter ham.

Foto: Flourit

Året etter ble 107 menn satt i land for å bane vei for koloniseringsgruppa som skulle komme.

De kom kjapt på kant med urbefolkninga, og da de ett år senere fortsatt ikke hadde sett noe til den neste gruppa, takka de ja til haik hjem til England med Sir Francis Drake.

Den tredje ekspedisjonen, som ankom Roanoke i juli 1587, måtte derfor starte helt på nytt, uten den militære tryggheten gruppa som hadde reist hjem ville ha bidratt med.

CROATON var siste spor

Gruppa som skulle bli kjent som Den tapte koloni ble leda av John White, og besto av 90 menn, 17 kvinner og 11 barn.

White prøvde å opprette kommunikasjon med urbefolkninga i området, uten å lykkes.

Han rakk å se sitt barnebarn bli født - Virginia Dare, det første barn av engelske foreldre som ble født i USA - før han reiste hjem for hente forsterkninger.

På grunn av krigen mot Spania tok det tre år før han fikk returnert til Roanoke. Der fant han ingen engelskmenn, men heller ingen tegn på at det hadde vært kamp.

De eneste sporene han fant var CROATON - navnet på en urbefolkningstamme som holdt til i nærheten - rissa inn på en grindstolpe, og bokstavene CRO rissa inn i et tre.

Nytt håp med gammelt kart

I løpet av de drøyt 400 årene som har gått har teoriene om kolonistenes skjebne vært mange.

Virginea Pars Map

La Virginea Pars - kartet som nå har gitt historikere håp om at de skal finne ut hva som skjedde med Roanoke-kolonien.

Foto: John White/British Museum

Det har vært spekulert i at sykdom, spanjoler, lokale stammer, eller Atlanterhavet under forsøk på hjemreise kan ha utrydda kolonien.

Andre teorier går ut på at de kan ha oppløst kolonien og prøvd lykken i mindre grupper, eller at de flytta på seg i felleskap.

La Virginea Pars - et kart tegna av John White som ble funnet fram fra glemselen i fjor - kan gi støtte til sistnevnte teori.

Eksperter ved British Museum gikk kartet nærmere etter i sømmene, og ved å se på det med en lysboks fant de et symbol som var blitt forsøkt dekka over med en lapp.

– Vi tror deler av Raleighs utforskning av Nord-Amerika var hemmeligstempla, og at tåkelegginga av kartet var et forsøk på å skjule informasjon fra offentlighet og andre lands representanter, sier historiker Eric Klingelhofer til National Geographic.

– En veldig strategisk plass

De som har holdt på teorien om at nybyggerne flytta på seg har gjerne argumentert for at de dro 80 kilometer mot sør - til Hatteras-øya, som tidligere het Croatoan-øya.

Den skjulte kartmarkeringa har nå gjort at historikere ser nærmere på det markerte området.

– Det er en veldig strategisk plass ved munningen av Albemarle-sundet. Du kan følge Chowan-elva nordover til Virginia, eller gå vestover inn i Blue Ridge-fjellene, sier Klingerhofer.

Kart

En lysboks avslørte at kartlappen skjulte noe som kan minne om tegnet for et fort.

Foto: John White / British Museum

Utstyrt med bakkepenetrerende radar og proton-magnetometer, dro Klingerhofer og First Colony Foundation på jakt etter nye spor på stedet som nå heter Salmon Creek.

Instrumentene viste tydelige tegn på tidligere uoppdaga strukturer én meter under bakken, noe som tyder på at kolonister på et eller annet tidspunkt holdt til der.

Det i seg selv er langt i fra nok til å konkludere med noe som helst - det mangla ikke på kolonister i North Carolina på 1700-tallet.

For å finne ut om de skjulte tegnene på La Virginea Pears-kartet virkelig skal vise seg å være nøkkelen til Roanoke-mysteriet, må det nå graves.

Problemet er bare det at området er i privat eie, og at en golfbane må ødelegges på veien mot målet.

Der står saken nå - Den tapte kolonien er fortsatt en tapt koloni, men utsiktene til at gåten skal kunne løses er bedre enn på veldig lenge.